Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Oppsalsetra

ASKELADDEN 2015, post 5A

Oppsalsetrene

Uppsalir het det i middelalderen, Oppsal skriver vi, men ekte liunger sier Oksæl.

Det er to Oppsalgårder, øvre og nedre. I 1810 var hver av gårdene delt i fire bruk.

Alle åtte hadde antakelig seterrett. De hadde den største sammenhengende

setervollen i Vestmarka, 600 m lang, med seterhus på to steder.

På den søndre setra ligger ei forholdsvis ny hytte på en gammel tuft. To tufter til

ligger like sør for hytta. Her er fortsatt en del av setervollen åpen. Rydningsrøyser

er det både der og på en gammel rydning som ligger for seg selv 200 meter lenger

sør.

En gang mellom 1875 og -91 hadde svensken Andreas Nilsson, født ca. 1833, og

Marie Olsdatter fra Eidsberg slått seg til som fastboende på den søndre setra

sammen med sønnen Kristian. I 1901 var Marie død og Inga Larsdatter stelte huset

for Andreas. Han arbeidet både med jordbruk og feavl, i skogen og på sagbruk.

Etter Andreas blir den søndre setra gjerne kalt Svenskeløkka. Da setra var fraflyttet,

leide Gulliksrud jorda der. De tok høyavlinger som de fraktet ned til Gulliksrud.

På den nordre del av setra ligger nå ei hytte hvor det har vært servering for skifolket om vinteren. Like sør og vest for hytta ligger tre tufter etter de gamle seterhusene. Der var det drift til omkring 1905-10. De siste seterjentene var svenske. Setervollen mellom nordre og søndre seter er plantet til med skog. Du finner både steingjerde og rydningsrøyser der.

Det går to seterveier (fe-reksler) fra bygda opp til setra (røde): En går opp Oppsalkleiva

og gjennom skogen til den nordre delen av Oppsalsetra. Den andre går

Søkastet (Sørkleiva) og videre sør for Storemyr til den søndre Oppsalsetra.

Utarbeidet av Jan Martin Larsen 5A

Turer i nærheten av kulturminnet

Askeladden (Asker) har ikke lagt inn noen turer i nærheten så langt i 2021.