Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Bømarka

turen er åpen
Kartside for Bømarka
Forhåndsvisning av kartside du får ved nedlasting av turen.

30. November: Vinterpostene er klare for besøk, men disse kan ikke registreres før 2021-sesongen er aktivert.

18. oktober: Sommersesongen er over!

Bømarka byr som vanlig på krevende turer. Prøv gjerne å gå opp Asdøljuvet hvis ikke vannstanden er for høy.

NB: de 13 sørligste postene er felles med Liertrimmen, her vil det henge 2 postflagg (31. mai - 4. okt.)

På baksiden av turkartet Vestmarka er det tekster skrevet av Askeladd-general Jan Martin Larsen om noen av stedene du kan finne på kartet:
Moldkastet, rett ved askeladdpost 9C, er en plass under Nedre Søndre Sørsdal. Steingjerder omgir den gamle innmarka. Vi vet bare om en husmann på Moldkastet, Nils Berntsen fra Kraftenga, som bodde der fra 1855. Moldkastet ble brukt av skogsarbeidere fram til 1950-åra. Ordet kast kan bety samling av noe. Her må det være en samling av jord midt i grunnlendt skogsmark.

Haukelia, ved post 7D, var antakelig en selvstendig gård som ble liggende øde etter svartedauden. På begynnelsen av 1700-tallet var den bosatt igjen, men nå underlagt Nedre Søndre Sørsdal. I 1843 kjøpte Tosten Syversen gården med 40 dekar innmark og beiterett i skogen for to kuer og fire sauer. Jorda ble dyrket til 1940-tallet. Det har bodd folk flere steder ved gården Haukelia.

Plassen Steinbrukollen, syd for Haukelia, med tre hustufter og rydningsrøyser rett over stupet mot Lierdalen finnes på kart fra 1825 og 1890. Østenfor ligger Kubbeløkka der det også er spor etter hus og jorder. Simensløkka har rydningsrøyser, men ingen hustuft.

150 m oppover stien mot Moldkastet fra den øvre delen av Haukelijordet, nord for 9D, ligger et navneberg på høyre side. På det fine svaberget har mange hogd inn navnene sine.

Oppsalseter, syd for 6E (liunger sier Oksalseter) ble brukt av Oppsalgårdenes åtte bruk. Tufter etter seterhus finnes både nord og lenger sør på den 600 m lange setervollen som nå for en stor del er skogbevokst. Svensken Andreas Nilsson med familie bodde på søndre del av setra fra 1880-tallet og drev jorda. Etter ham kalles den Svenskeløkka, som ligger nordøst for 4A. På den nordre delen var det seterdrift til omkring 1910.

Bøsetra, syd for vinterpost 9H, hadde en gang 50 dekar åker og eng. En mengde rydningsrøyser viser det. Det kan ha vært gårdsbosetting der før Svartedauden, men ble i alle fall seter for Bø og kanskje flere gårder siden. Fra omkring 1700 bodde folk fast på Bøsetra. I 1865 hadde husmannen Bernt Larsen 1 hest, 4 kuer og 3 sauer, mer enn mange småbrukere. Martin Jensen Hauger fra Asker kjøpte Bøsetra i 1927 og gjerdet inn hele innmarka. Ståltråden kan du fortsatt følge. Han rev den gamle bebyggelsen og satte opp hytte og sommerfjøs lengst øst på innmarka.

Området turen går i

Siste anmeldelser av turen

Ingen anmeldelser for Bømarka enda.