Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Vi gikk til gull!

Årets tur-orientering er over. Jeg, bestemor, har hatt utrolig mange fine turer sammen med mine to barnebarn, Sigrid Marie, 7 år og Agnar, 4 år. Vi har gått i uopptråkket mark, og vi har fulgt andres spor mot postene. Noen ganger var det hjorten som viste vei, andre ganger ravnene. Siste tur gikk til Havet. Da var også pappa Ole med. Vi kjørte til Almeland og gikk opp skogsveien. Agnar ledet vei for han hadde vært der før. Nesten øverst i bakken kom en traktor på vei ned. Det viste seg å være jegere. I traktorskuffen lå det 2 spisshjort som de hadde skutt samme morgen. Den ene hjorten var vakker og lå med åpne øyne. Vi fikk en lang prat med dem. De fortalte at en spisshjort er født året før. Agnar og Sigrid syntes det var litt trist, men så snakket vi om at hvis vi skulle få noe kjøtt å spise,,var jakt nødvendig.Dessuten hadde disse dyrene gått rundt og nytt et fint liv i skogene på Havet. Så fortalte vi jegerne om ravnene vi hadde truffet på forrige tur, og de kunne fortelle at nå hadde ravnene fått mat siden innmaten fra hjortene var lagt igjen i skogen. Der kunne “alle skogens dyr” og fugler få seg en middag. Det ville bli lett å få se ravnene denne dagen. og ganske riktig, ravnene fløy rundt oss hele dagen. De seilte ned mot middagsfatet, og det krydde av dem. Faktisk tror jeg vi så en ørn også. Den var ialllfall brun og ingen ravn. Målet for denne turen var at Sigrid Marie skulle greie gull. Hun hadde mistet noen uker pga en mandeloperasjon. Nå kunne lillebror lede an til de første to postene. Plutselig kom han og pappaen ut av skogen med hånden full av traktkantarell. Det var første gang for dem, men bestemor visste hva det var, og sopp-appen kunne bekrefte det. Etter å ha funnet 4 poster og snakket med ravnene, fant vi en fin haug der lunsjen ble inntatt. Så bar det videre opp på åsen mot vest. Der ventet tre poster, og vi kunne leke gjemsel i bregneskogen. Havet har vært en flott opplevelse for oss. Nært, men nytt. Stille og vakkert. Dene gangen traff vi ikke vår venn hoggormen, men vi møtte hesten Siljan som var 20 år, og som likte å bli klappet. Takk for mange fine turer. Tur-orientering er gøy!

VM i orientering

Jeg har problem med å få redigert bloggene mine. Er det mulig? Jeg skulle avslutte forrige blogg med den positive vinklingen på en slitsom tur, at jeg etter bad og vask av kropp og støvler og sokker og regntøy, skal jeg sette meg ned og nyte VM i orientering der det nå løpes stafett. Kanskje kan jeg få noen tips om hvordan jeg skal gå fram. Uansett setter jeg foten forsiktig ned når jeg leter etter poster, både dem som er spist og dem som er gjemt.

Ut på tokt til posten som var..forsvunnet

Det ble en hyggelig start på orienteringsturen. Jeg fant greitt postene 49 og 50 og solen tittet fram. Utsikten fra post 49 var flott. Så vandret jeg stien nedover fra post 50. Etter behagelig vandring på det som jeg antar var en gammel vei, kom jeg ned til en port, og innenfor sto kyr og okse med svært lange horn. Jeg lurte meg forbi langs kanten av jordet. Dette skulle straffe seg. Plutselig forsvant støvel ned i våt myr, og jeg lå langflat i sumpen. Dette gjentok seg flere ganger, men jeg fikk hver gang dradd beina opp og kom til slutt over jordet. Så bar det opp berget som sto merket på kartet. Det var ikke helt enkelt å komme rundt og under og over gjerdene som var satt opp for å holde buskapen på plass, og muligens turorientererne ute, men snart var jeg på høydepunktet hvor posten nok har vært. men bare trådene hang igjen. Det lå kuskitt rundt omkring, så de har vært der, og kanskje har den røde fargen fristet eller provosert dem. Uansett, posten var ikke å se. Jeg ble glas over å høre at ikke bare jeg har leitet forgjeves. Nå er det tid for et bad, og så skal V

Skogen er litt skummel, men turorientering med bestemor er dødskult!

Vi er godt i gang med turorienteringsturer. Vi består av Agnar, 4 år, Sigrid, 6år og undertegnede, bestemor på 70. Vi ble kjempefornøyd da Jan Olav sendte melding om at vi hadde vunnet mai-premien. For å gjøre kartlesingen litt mer barnevennlig, lager jeg små håndtegnede kart som barnabarna kan tegne inn detaljer på. Jeg leegger ved et slikt kart. Ellers synes Agnar som går i barnehagen til vanlig, at Kanonstillingen er den tøffeste posten. Og så Pytten da. Den var vanskelig å finne, og han var litt bekymret for at den var så liten at den ville forsvinne i løpet av sommeren slik at andre ikke ville finne den. Vi får håpe på en regnfull sommer. Sigrid går i førsteklasse. Hun betrodde meg en hemmeligheten på forrige tur. Hun syntes skogene vi gikk i var litt mørke og skumle, men likevel var det dødskult å være med bestemor på orientering. I fjor ble vi sittende fast i rotveltskogen på Totland. Da sier jeg til Agnar: Nå tror jeg vi tar en picnic. Han svarer kjapt: Har du duk med? Vi måtte klare oss med to sitteplater, men det gikk fint. Vi gir aldri opp, kom det sp fra han da vi forsøkte å komme oss ut av skogen.