Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Svart tur på Dyngeland

turen stengte 16. okt

Dyngelandsåsen har vært mye benyttet til kulturbeite og er et populært turområde etter at det ble anlagt turstier der. Dyngelandsåsen egner seg til fine kveldsturer med gode utsiktspunkter vest i havet. 
Denne svarte turen egner seg å starte fra en av stiene i Ulsmågveien/Midtunlia (start gjerne bak Bergen bilutleie). Turen følger først stien langs åsryggen før den går ned i liene på Dyngeland for så returnere til Midtunlia.

Fra ryggen av Dyngelandsåsen kan en også skue over Midtun. Fra gammelt av strakte gården Midtun seg fra Nesttun i sørvest til grensen mot Helldal i øst. I nord grenser gården til Sandalen, i sør til Øvsttun, i sørøst til Ulsmåg og lengst i og Dyngelandsgårdene. Midtun tilhørte trolig storgården Hjelmeland som etter størrelsen å dømme må ha vært en av de eldste landgårdene i Fana, trolig ryddet i folkevandringstiden. Hjelmeland ble etter hvert delt i Nedre, Øvre og Midtre/Nordre Hjelmeland.
På 1500 tallet hadde Midtun trolig 3 brukere, rundt 1600 var det fire og i årene fra 1630-75 var det fem. Senere på 1800 tallet økte antall bruk jamt og rundt 1900 var det 12 gårdsbruk på Midtun. Etter siste verdenskrig er de fleste brukene helt eller delvis lagt ned, jf. «Fana bygdebok». I 1870 årene solgte brukerne de første boligparsellene. De som bosatte seg på Midtun de første årene var håndverkere som skomaker, smed og snekker. Etter at jernbanen kom i 1883 økte folketallet jevnt frem til 1930 årene.

I Dyngelandsdalen har det vart truleg rydda i folkevandringstida ca 400-600 år e. Kr. Både Nonneseter klosteret og Munkelivsgodset hadde eigarskap på Dyngeland fram til reformasjonen. Etter jorddelinger i ca 1550 har ein idag fire markante bruk, fra sør Engeseth, Milleshaug, Øvre- og Nedre Dyngeland. Gardane hadde relativt god morene jord, men også ein del moldbakker. Ved dei siste utskiftingane rundt 1900 blei myrområda på begge sider av elva fra Dyngelandsvatnet grøfta og oppdyrka og innmarksarealet dobbla. I tidligere tider var det felles utmark oppmot Dyngelandsåsen, men som idag er delt. Her var også  trekulbrenning på 1500-tallet og blandt dei største leverandørene til Bergen.

Idag er Dyngelandsåsen kledd med lauvskog, med mange eksotiske stiklinger av kristorn, eik og bøk. Det er også mykje storvokst einer samt  teiger med planta granskog.
Ingen av gardane har idag husdyr og Dyngelandsdalen er idag vurdert til tomteland for inntil 3000 boenheter. Dyngeland har også vært vurdert som fremtidig godsterminal av jernbaneverket.

Området turen går i

Kulturminner i nærheten

Siste anmeldelser av turen

Ingen anmeldelser for Svart tur på Dyngeland enda.