Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Smøråsen

turen er åpen
Kartside for Smøråsen
Forhåndsvisning av kartside du får ved kjøp av turen.

Årets tur-o-terreng utgjør den midtre delen av Smøråsen, mellom Vallaheiene (Os-vegen E39)/ Hatlestad terrasse i øst og Nøttveit i vest. Smørås-gårdene ligger midt på kartet i nord, og ellers er Bjørnevatnet tydelig midt i terrenget. Smøråsen er i hovedsak regulert til LNF-område (Landbruk, Natur, Friluft) og er aktivt brukt som turområde og preges av en blanding av åpne og bevokste myrer, en del brake og en rekke grøftete plantefelt.

Smøråsen finnes det flere rester etter ferdselsårer, og ikke minst er den gamle og opprustete militærveien populær og brukes flittig. Her har det vært jordbruksdrift fra langt tilbake i tid. Her var det bosetning gjennom århundrene og her finnes også spor etter stølsdrift, utmarksveier, stemmer, kverner og steingarder. Det var gjennom århundrene med gårdsdrift, da beite- og utmarksressursene ble utnyttet til fulle, at det ble anlagt strukturer som støler og veier i landskapet. Gjengroing og tilskoging gjør at disse sporene etter menneskelig aktivitet delvis er borte.

Som følge av behov for trevirke og brensel, og utstrakt beiting, var Smøråsen helt skogløs like frem til moderne tid. Som følge av treplanting og beite-stans ble Smøråsen igjen skogkledd. Her var også utstrakt torvuttak fra Varamyra og Hundskinsmyra og gårdene hadde felles grustak på Smørås.

Gårdene Nøttveit og Smørås (begge 186 moh) ligger ved Hamrefjellet 277 moh og Smøråsfjellet på 234 moh. Grensen mellom Smørås og Nøttveit går omtrent midt over Bjørnevann, nordover langs åskammen. Både Smøras og Nøttveit hadde kjerrevei opp mot Bjørnevatn. Her ble det tatt ut is om vinteren og brenseltorv i myrene omkring. Da Smøråsen hagebyen ble anlagt på 1960-tallet med eneboliger, innebar det et radikalt brudd med den eksisterende bebyggelsen i området, og varslet en ”ny tid” på Smørås.

Kirkeveien som førte til Fana kirke er en gammel forbindelsesvei helt tilbake fra middelalderen. Opprinnelig gikk den fra kirken på Kirkebirkeland (revet 1878) forbi Smøråsgårdene, og gjennom Nøttveit og Titlestad mot Fana kirke. Veien fra Smørås til Kirkebirkeland som bare var farbar til fots og med kløvhest, en såkalt reidslevei, tjente også som byvei til langt opp på 1800-tallet. Veien utgjorde dermed en sammenhengende forbindelse fra Kirkebirkeland til Titlestad og var samtidig en ferdselsvei som førte videre til veinettet til Bergen. Den eldste ferdselsveien fra Titlestad mot Bergen gikk forbi Nøttveit og videre til Smøråsveien. Deler av den opprinnelige kirkeveien brukes i dag som turvei.

Militærveien. Fra Smørås går det en gammel kjerrevei opp på Hamrefjellet og i ring rundt Bjørnevatn med en utløper til Nøttveit. Den ble bygd som forsvarsanlegg av soldater på nøytralitetsvakt i 1914-15. Bergen by svært vanskelig å erobre fra sjøsiden, men man fryktet landgang i Fana området, og landveis fremrykning. Militærveien var derfor ment for nærforsvar med mobile 8,4 cm feltkanoner. Fra Hamrefjellet kunne man dermed beskyte en fiende i hele området mellom Fanafjellet og Nordåsvannet. Militærveien skulle bare gi sikker tilkomst og tilførsel av ammunisjon samt rom for manøvrering av artilleriet. Storparten av vaktstyrken var bygdefolk som visste hvordan kjerreveger på bygdene ble laget. Så er også Militærvegen bygget slik gårds- og kjerreveier ble laget på 1800-tallet, med steinsatt veilegeme og veikanter av større steinblokker.Veien har stedvis fått nytt grusdekke, og over myrete partier er det lagt tredekke. Langs lengre strekninger er det opprinnelige dekket av større steiner og håndsteiner i behold og bra vedlikeholdt.

På sørøst-siden av Smøråsfjellet, like ovenfor Hatlestad terasse, «under» våre poster 72 og 73 finnes en løpe- eller skyttergrav. Skyttergraven som er tørrmurt, ble anlagt under andre verdenskrig. Den ligger i et skogholt av gran som nå delvis er ryddet. Under krigen, da her var mindre vegetasjon, var det utmerket utsyn mot Vallaheiene med Osvegen og Kalandsvatnet. Kilde: Kulturminnegrunnlag__76191a

Området turen går i

Kulturminner i nærheten

Siste anmeldelser av turen

Ingen anmeldelser for Smøråsen enda.