Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

267 - Gjettum gård

Gjettum (tradisjonelt uttalt Jættom, av norrønt Geit(h)eimr, «geitheim»).
Gården ligger på Gjettumåsen nord for Kolsåsbanen. Den ligger hmyt og fritt med utsikt over fjorden. Gjettum grenser mot øst til Fleskum og Dæli. Eiendommen går mot nordvest til toppen av Kolsås ved Sætertjern. Gråmagan bygdeborg ligger på eiendommen.
Historie:
Gården ble ryddet i eldre jernalder og ble en fullgård. På 1400-tallet var gården eid av Mariakirken, men ble senere krongods. Gjettum er sannsynligvis skilt ut fra opphavsgården Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av Kolsås. Den sørligste bygdeborgen på Kolsås vender mot Gjettum, Levre og Hauger.
Etter Svartedauden var det bare ett bruk igjen på Gjettum. I 1407 var det rettssak mellom Gjettum og Vøyen om fiskeretten i Vebekk (Dælibekken). Håkon Arnulfsson på Gjettum vant saken. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var en viktig inntektskilde for Gjettum under verkenstiden.
Gjettum gård brente kalk både på 1500- og 1600-tallet. Gjettum kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597 og var i bruk i 1821. Deler av Avløs ble i siste del av 1700-tallet brukt av Gjettum.
Gårdens seter kan ha ligget ved Setertjern på Kolsås. Gjettum har vært lensmannsgård. I 1826 hadde Gjettum 170 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 23 tønner korn og 15 tønner potet, På Stampejordet vest for Øvre Gjettum lå gårdens sag.

Kilde: lokalhistoriewiki.no Fotograf: Pål Giørtz

Turer i nærheten av kulturminnet