Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Premiefest

Det blir premiefest på Solvang 13. november kl. 16. Det blir utdeling av medaljer for de som har oppnådd merkekravet første gang og diplom til alle som vil ha. Premieutdeling også for månedens post og natursti. Andre plaketter etc kan kjøpes. Om du ikke har anledning til å komme kan premier etc avhentes hos en av tur-o-arrangørene i etterkant.

Svake koder

Jeg har vært travel med flytting i august og det vi var for seine med å flytte månedens post for september. Om noen har vært der uten å finne posten noterer vi gjerne navnet!

Dessverre har ikke tusjen vi brukte i år vært særlig lysekte, så kodene er vanskelig å lese på en del poster og dels lyser gamle koder igjennom. Er det noen som har problemer med å få lagt inn kodene på TUR-O på nett, så gi en lyd. Da kan vi sende kodene på epost eller SMS. Om du leverer inn vanlig kort på papir er det ikke noe problem om det er småfeil i noen av kodene. ;-)

Marius Dalin

Månedens post i august

Satte ut månedens post for august, nemlig nr. 12 i dag. Litt før posten kom jeg over en hoggorm i et lite stitråkk over et sva. Ikke så lettskremt, men jeg kom meg nå forbi både til og fra posten. Kjørte så opp til Digerneset og var innom alle postene der. Fantastisk å gjøre akkurat i solnedgangen. Utsynet over Reinetjønna forgylt av den lave sola var ubetalelig. Storehesten lå som et Fata Morgana i horisonten. På neset der post 37-41 lå kunne jeg ikke dy meg og måtte stoppe flere plasser og spise multer. Deilig! Dette er et fantastisk område jeg håper alle turorientererne får med seg!

På gamle trakter

14. juli, etter et par uker på feriereise, var det på tide å få signert boka som nå var plassert i Kråkenesmarka. Nydelig vær og godt turselskap for dagen satte en ekstra spiss på turopplevelsen. Siden jeg hadde vært der før var det egentlig ikke nødvendig med noe kart for å finne fram. Tok meg også tid til å gå frampå 'kanten' og nyte utsikten mot Naustdal. Det er det som er det fine med turorientering, at man ikke behøver å haste videre til neste post, men sette seg ned, nyte stunden og la noen tanker få fly litt i friluft.

To turer i ett

Jeg brukte to turer på disse postene, og årets gullmerke ble sikret på post 46 med ett poengs margin. Og ved turens ende var det altså bare ti poster igjen på kontrollkortet. Og så blir det noen turer til postkassa i juli, august og september. Det er moro, dette her. Og som jeg har sagt til flere; Bikkja må jo luftes likevel. Det blir alltids anledninger nok til å traske gatelangs ellers i året.

På 1. pinsedag konsentrerte jeg meg om postene som ligger sør for veien ut til Digreneset; 37-41. Det er nesten unødvendig å si at det regnet, men det gjorde det altså og nå bryr jeg meg nesten ikke om det lenger. Postene lå greit til som en rundtur på neset som stikker ut i Digrenesvatnet. Jeg har vært her og padlet kano før en gang, og det var artig å se terrenget fra land. Jeg fulgte et litt utydelig traktorspor utover, også der hvor det forsvant i svært bløte myrer. Ellers var det greit å finne vei gjennom småskogen tilbake mot veien. Det som ikke var så greit var gjerdene som går på kryss og tvers. Greit nok at man skal skille eiendommer og utmarksbeiter, men jeg tenker unektelig mitt om naboskap når jeg støter på sauegjerder med piggtråd på toppen. Uansett, både Bamse og jeg kom oss over selv om femti kilo hund er veldig mye hund å løfte, og han liker det definitivt ikke. Men må man, så må man. Etter en fintelling kom jeg til at det var like greit å ta to poster til på nordsiden av veien for å få en mer lik fordeling av turene, og tok med meg 42 og 43 før retur til bil, hjem og dusj.

Da ble triumfferden 2. pinsedag noe helt annet. Blå himmel, noen få skyer og strålende sol ellers gjorde at selv ei softshelljakke utenpå skjorta ble ganske svett. Fortsatt var myrene fryktelig våte, men denne runden går du ikke uten vanntett fottøy uansett. Det er definitivt ikke noen akutt fare for skogbrann, for å si det sånn. Om terrenget var vått og myrfullt, var postene tilsvarende lett tilgjengelige, og hele runden var gjort på en drøy time tross fotografering og annen aktivitet på mobiltelefonen som oppdatering av Twitter og Facebook. Det må jo markeres at man har passert 300 poeng og kvalifiserer for gullmerke. En gang dingsofil, alltid dingsofil.