Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 49

To turer i ett

Jeg brukte to turer på disse postene, og årets gullmerke ble sikret på post 46 med ett poengs margin. Og ved turens ende var det altså bare ti poster igjen på kontrollkortet. Og så blir det noen turer til postkassa i juli, august og september. Det er moro, dette her. Og som jeg har sagt til flere; Bikkja må jo luftes likevel. Det blir alltids anledninger nok til å traske gatelangs ellers i året.

På 1. pinsedag konsentrerte jeg meg om postene som ligger sør for veien ut til Digreneset; 37-41. Det er nesten unødvendig å si at det regnet, men det gjorde det altså og nå bryr jeg meg nesten ikke om det lenger. Postene lå greit til som en rundtur på neset som stikker ut i Digrenesvatnet. Jeg har vært her og padlet kano før en gang, og det var artig å se terrenget fra land. Jeg fulgte et litt utydelig traktorspor utover, også der hvor det forsvant i svært bløte myrer. Ellers var det greit å finne vei gjennom småskogen tilbake mot veien. Det som ikke var så greit var gjerdene som går på kryss og tvers. Greit nok at man skal skille eiendommer og utmarksbeiter, men jeg tenker unektelig mitt om naboskap når jeg støter på sauegjerder med piggtråd på toppen. Uansett, både Bamse og jeg kom oss over selv om femti kilo hund er veldig mye hund å løfte, og han liker det definitivt ikke. Men må man, så må man. Etter en fintelling kom jeg til at det var like greit å ta to poster til på nordsiden av veien for å få en mer lik fordeling av turene, og tok med meg 42 og 43 før retur til bil, hjem og dusj.

Da ble triumfferden 2. pinsedag noe helt annet. Blå himmel, noen få skyer og strålende sol ellers gjorde at selv ei softshelljakke utenpå skjorta ble ganske svett. Fortsatt var myrene fryktelig våte, men denne runden går du ikke uten vanntett fottøy uansett. Det er definitivt ikke noen akutt fare for skogbrann, for å si det sånn. Om terrenget var vått og myrfullt, var postene tilsvarende lett tilgjengelige, og hele runden var gjort på en drøy time tross fotografering og annen aktivitet på mobiltelefonen som oppdatering av Twitter og Facebook. Det må jo markeres at man har passert 300 poeng og kvalifiserer for gullmerke. En gang dingsofil, alltid dingsofil.