Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Ferdig!

Som nevnt i forrige innlegg sviktet både hukommelse og GPS-lagring på halvparten av postene, så bikkja og jeg måtte til skogs igjen for å ta igjen det tapte. Også denne gangen var GPS-en med på tur, men ettersom jeg nå visste hvor postene var brukte vi turen til å trimme gamle kunster; Å gå på kompasskurs.

Terrenget egnet seg ypperlig til dette med myrer og relativt åpen skog. GPS-loggen viser at den gamle speideren ikke har glemt sine kunster. Sidene i trekanten G9-G8-G6-G7-G9 ble ganske så rette og fine. På veien fra G9 til veien lot jeg hunden prøve nesa og finne sporet tilbake. Det gikk rimelig bra det også, bare litt misvisning pga. s.k. overvær; Hun gikk på lukta som hang i lufta heller enn på bakken. Hun har aldri vært på kurs og lært det, så dette er naturtalent.

Takk for turene i år. Vi har allerede begynt nedtellingen mot neste sesong.

Teknologi er herlig!

Bikkja og jeg brukte fire timer i skogen i dag. Vi fant alle de åtte siste postene i turorienteringa, sikret gullmerket for femte året og gjorde oss dermed fortjent til bronseplakett. MEN; Ingen av post jeg la inn på GPS-en ble lagret, og min svært analoge hukommelse hadde bare fire å by på. Vi må altså ut i skogen igjen. Garmin Dakota 20 skal ha stor takk for det blir enda en tur ut i myrene ved Lomtjønna i år.

Den turen det var så bratt

Aredhel og jeg har gått turorientering i dag, i Hafstadkleiva av alle steder. Det beste ved hele kleiva var denne kubbestolen, skåret ut av ei stedlig fururot. Den ble ble redningen midt i verste, styggbratte partiet. Ellers var den eneste motivasjonen for å ta alle postene her på én tur at jeg forhåpentligvis slipper å bevege meg opp i dette sinnssvake påfunnet av ei 'trimløype’ mer. De som kom på denne idéen må være både unnfanget og født under en steinhard trip på melkesyre. Men hva gjør man ikke for et gullmerke, i alle fall når det også står om en bronseplakett.

Men skogstien vest for kleiva kan anbefales, både oppover og nedover. Den er verdt flere besøk og var kanskje det som reddet dagen.