Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

A2 Kortversjon kulturminner Halden

I Haldens skoger finnes en rekker kulturminner. Noen av dem ligger skjult i bakken, mens andre er godt synlige. Nedenfor er en beskrivelse av ulike kulturminner du kan få øye på i terrenget.

Alle kulturminner eldre enn 1537 er fredet ved lov, og må ikke utsettes for noe som kan ødelegge, skade eller endre dem. Vær varsom når du tar dem i nærmere øyesyn! Om du ønsker mer informasjon om konkrete kulturminner du har fått øye på, kan du sjekke kartet på www.kulturminnekart.no.

Bygdeborg

Bygdeborg er betegnelsen på forsvarsanlegg som befinner seg på knauser eller bergformasjoner som fra naturens side har vært lette å forsvare. For at en bergformasjon skal kunne kalles bygdeborg, må det være rester av murverk som viser at mennesker faktisk har tatt stedet i bruk, og forbedret mulighetene til å barrikadere seg der. Utgravingsresultater tyder på at de fleste bygdeborger kan knyttes til urolige tider i eldre jernalder; spesielt folkevandringstid (ca. 400-550 e.Kr.). Folk som har bodd i nærområdet kan ha søkt tilflukt her når fiendtlige grupper har herjet.

Gravrøys

En gravrøys er et forhistorisk gravsted bygget opp at steiner; derav «røys». Tradisjonen startet i begynnelsen av bronsealder (ca. 1800 f.Kr.) og varte fram mot slutten av jernalder (ca. 1030 e.Kr.). De største røysene, som har ligget lett synlige og med vid utsikt, er normalt fra bronsealder. Spesielt er det mange slike nær kysten og leia. Disse gravminnene har krevet mye arbeidsinnsats, og har fungert som en demonstrasjon av makt og eierskap til et område.

Jernalderrøysene er som regel noe mindre. Disse ligger også ofte på mindre spektakulære steder, gjerne nær gårdsbebyggelse. I mange gravrøyser kan en se restene av et gravkammer sentralt plassert i røysen. Det er heller ikke uvanlig med flere mindre kammere i røysens utkanter – ofte ble røysene gjenbrukt til begravelser gjennom generasjoner.

Fra gravrøyser som har vært undersøkt av arkeologer, vet vi at folk har vært gravlagt med og uten gaver og utstyr. Mange av gravene er blitt plyndret, ofte kort tid etter at gravleggelsen fant sted. Det er ikek uvanlig at røyser er helt uten funn.

Hulvei

Hulvei er et historisk eller forhistorisk veiløp. De framstår som stier eller forsenkninger i terrenget som har et klart U-formet tverrsnitt. Hulveiene er dannet ved at folk i lange tider har gått og ridd i de samme sporene, og slik har slitt en renne i bakken langs hele eller deler av strekket. Ettersom hulveier ofte ble transformert til bekkeløp etter mye nedbør, ble det ofte nødvendig å gå ved siden av veien. Slik ble nye hulveier dannet. Det er derfor vanlig å finne flere parallelle hulveier i samme område.

Turer i nærheten av kulturminnet