Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Den aller aller siste turen 2010?

I dag (søndag 26/9-2010) var vi på Prestebakke for den aller siste turen for i år. Nå er det ingen flere tur-o-poster i skogen på Prstebakke! Samtidig som vi plukket inn postene før den forestående elgjakta fikk vi registerte 10 nye poster og nå er tur-o-kortet fullt. Selv om vi jukset litt og brukte sykkel ble det en fin tur i det noe sure været. Vi kan blant annet melde at det faktisk fortsatt er mye kantareller i skogen! Vi kunne også se at mange har vært i skogene på Prestebakke. Selv om dette er langt fra byen og en lang og krevende tur var det tydelige spor etter deltakerne ved de fleste av postene!

Vi ses igjen i 2011!

Den siste turen!

Da rakk vi alle postene og det var de to siste GPS-postene som gjenstod foran helgen. August-posten ble en fin tur med først rulleski og så løping fra Remnevann. Posten lå fint og var grei å finne oppe på toppen. Det var godt å løpe litt etter mange måneders avholdenhet med denne treningsformen. Den siste posten på Hovsfjellet gikk også OK og grei å finne fram til. Årets sesong har gitt mange fine turer og takk til tur-o komiteen. Og det var første sesongen hvor alle postene ble tatt.

Alle O - postene 2010.

Har virkelig kost meg mens jeg har holdt på med dette. Sett mange steder jeg aldri har vært og ikke visste om. Er ikke så godt kjent.
At jeg begynte med turorientering kan jeg takke 2 naboer for.
Selv om det har vært slitsom noen ganger, har det vært moro å vite at jeg har klart alle postene....!!!

GPS-post 4, august.

8.august var en flott dag, sol og flere varmegrader. Parkerte før Kverntjern og gikk blåmerket løype. Før vi skulle begynne klatringen opp til GPS-posten, passerte vi et sted med masse flotte gule blomster, og der var en sverm med gule og hvite sommerfugler. Bare utrolig, noe å tenke på til vinteren. Så startet klatringen, og jeg virkelig klatret, var verdt dette, for da vi kom opp, var det den utsikten og posten fant vi.
Var i "elgens rike" der!!
En flott tur og dag!!!
Alle GPS-posten har vært på flotte steder, men denne har gjort mest inntrykk..
Gleder meg til neste år!!!!!

Årets siste

Takk for et fint arrangement med nok et vakkert skue over vakre Halden. Obs. Obs !! Senk farten inn mot posten i god tid. Mayna og Hans

Iddefjordsfjella 11. august 2010

Mens Allsangen runget over festningen, bega jeg og min turvenninne oss inn i skogene, myrene og steinbruddene i Iddefjordsfjella. Det ble en fuktig, men også veldig koselig opplevelse. Det var en fin blanding av poster nær sti og poster som måtte tas på ren kompasskurs, samtidig som de ikke var altfor vanskelige å treffe. Fin utsikt og masse å se på, og passe mye opp og ned og buskas :)

Sykkel-o er topp!

Har i dag vært ute på runde nr 2 med sykkel-o, og er nå ferdig med disse postene. Mens den første turen var veldig hompete, utfordrende og morsom, så var denne teknisk enkel og veldig vakker. Likte spesielt post 55 der vi måtte av sykkelen og opp i høyden og fikk fin utsikt som belønning. Ble i tillegg en god porsjon kantareller og noen blåbær på turen, så dette var moro. Et rungende JA til sykkelposter også neste år!

Min tur til Soverkollen 4. juli 2010

jeg fulgte traktorveien på min gps så nær posten som mulig før jeg startet med klatringen opp over skråberget. P.g.a.terrenget ble jeg stadig presset mot NØ, før jeg nådde kollen. 140 m.koten markerer
en lengde på kollen til ca 250 m. i NØ-SV retning.
Det fins et par tverrsøkk, men p.g.a. ekvidistansen 20 m., er disse ikke med. Det gikk ganske greit til posten i sydenden av kollen med en fantastisk utsikt, som også er beskrevet i et tidligere innlegg. Ned igjen tok jeg en sydlig retning i bratt terreng med mange skrenter. Ved 100m. koten var det en vannpumpe med slange fram til en bolig og vei.
Jeg tviler på om gps er beregnet på sådant terreng, og det finnes ikke synfart kart over området.

Årets mest krevende post hittil.

GPS2 var den til nå mest krevende post å komme seg fram til. Grei å finne, men uten GPS og kun et grovt kart ble det litt bomming på veivalget. Mye tett skog og bratte skrenter, gjorde det litt vrient å ta seg fram. Sjøveien hadde vært enklere ja. Da jeg tuslet tilbake til bilen, gikk jeg nesten på en liten rådyrkalv som jumpet avgårde. Greit å trekke seg stille og rolig unna.