Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Månedens poster i mai

Maipostene fant vi på Vestre Spone. Post 1 handler om glimmer og krigsindustri. For post 2 er det veien gjennom den mystiske Stordalen som er poenget. Post 3 er fellespost med post 99 i Modum-Trimmen og gir bare litt ekstra mosjon, mens post 4 ligger nede i Dokkene som ble naturreservat i 2005 og siden har vært uberørt av menneskehånd og traktorhjul.
Hensikten med fredningen er å bevare et økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. I ravinegranskogen finnes en stor artsrikdom av bl.a. karplanter og storsopp.
Reservatet er på 398 dekar og vel verd en avstikker.
Post 2 og 3 hadde hverken nummmer eller navn da jeg var der, bare skjerm og klippetang, men det er innlysende at det er rett post.

Hvem blir våt i rumpa?

Sitteunderlag funnet i nysnøen lørdag 5. mai på post 86 ved Bergandammen, Vestre Spone. Jeg tok det med. Hvor skal det leveres?

Plogen til Johan

I Dalen i Gråbekkdalen fant vi 2. post og en rusten plog. Den siste som bodde i huset som nå er borte, var Johan Dalen, joan i dær'n på moinsk.
Hva han pløyde på den lille flekken er en gåte.
En støpt grunnmur øverst på tomta stammer fra et prosjekt av nyere dato.

Her møtte Ingeborg Gamle-Erik

Her skal Ingeborg Asledatter ha møtt Gamle-Erik på kirkeveien fra Hogget til Vestre Spone.
Han sto i veikanten med lysende øyne. Hun taklet situasjonen ved å rygge bakover under gjentatte Fadervår.
Veien kalles også Storsteinsveien og er blåmerket fra Malmveien, bilveien til Koboltgruvene.
Det sagnomsuste møtstedet ligger ca. 400 meter fra Malmveien rett over første ås, et veivalg til post 92, 91 og 90 som også bringer deg forbi den gamle plassen Søyaløkka.
Ingeborg, som møtte fanden, glemte aldri møtet. Hun var den siste som bodde på plassen Tomta under Hogget, revet i 1910. Der satt hun ved ovnen og fortalte historien til alle som ville høre den, eller høre den om igjen, ifølge folkeminnesamler Jacob Andreas Samuelsen.

Lost

Når man har gått en stund på Jahrmoen og endelig innsett at man ikke vet hvor man er, så oppleves skogen ikke bare veldig fremmed, men uvirkelig, mørk og truende, ja, nesten litt transilvansk.
Postene sørøst for Bergandammen ligger stort sett høyt og fritt, så hva gjør jeg her nede hvor Dracula eller Elsa Beskow kan dukke opp hvert øyeblikk? Det er elgspor over alt. Og snart blir det mørkt!
Koboltgruvene er nær nabo til dette skogsområdet fullt av kulturminner, historier og sagn. Det er kupert og spennende, men tro ikke at dette fikser du lett uten kompass.
I ettertid har jeg fått vite at jeg har vært nede i noe som kalles Stordalen.

Langs stien nordover

Stien sørfra til post 96 på Vestre Spone går forbi en klynge gamle skur: Stall, hvilebrakke og en utedo, alle på vei ned.
Ruinene er rester etter et glimmerbrudd som ble drevet her under siste verdenskrig. Selve bruddet ligger ca. 100 meter nordvest for husene.
Glimmeret, «kråkesølv» på folkemunne, ble sendt til Tyskland.
Fra bruddet ble glimmeret fraktet ned til bilveien med hest og kjørt videre på lastebil til Åmot, hvor det ble sortert.
Sorteringen foregikk på tre steder: I forsamlingshuset Breidablikk, i det gamle meieriet ved Kongsfoss og i et hus som lå bak dagens Kiwi-butikk.
12-15 mennesker skal ha vært engasjert i arbeidet på hvert sted.
Denne spesielle virksomheten tok slutt sammen med krigen, men glimmerbrudd er ingen sjeldenhet på Vestre Spone. En stor åre med sidegrener strekker seg fra Hugsted i øst til Simostranda i vest.
Glimmer isolerer godt og tåler høy temperatur. Det ble i gamle dager brukt til vindu i ovner og senere til teknisk isolering.

Ville du bodd her?

Post 9 på Furumo-kartet ligger i en grop øverst på Fosnæspynten.
Gropa er i virkeligheten kjellerhullet etter en stue.
Her bodde tyskeren Kirschebaum i 1875.
Han levde sitt singelliv med den ennå utemmede Kaggefossen på tre kanter og fosseduren i ørene til enhver tid.
I “Stedsnavn på Modum - fra Misjonsbærja til Rævva hass Bjønn” kaller lokalhistorikeren Thure Lund ham Kirchenbaum i teksten og Kirschebaum i bildeteksten, attpå til på samme side (s. 66)
Det står ikke noe mer om mannen, annet enn at han bodde på pynten i 1875.
Han er ikke å finne i manntallet.
Er det noen som vet noe om ham, så blogg i vei.