Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Mer om kraftlinjen og kompasset

Jeg opplevde at mitt kompass ble ca 20 grader ute av kurs på hele turen , fordi den var lå inntil mobilens deksel som hadde en magnet for å holde dekselet samlet. Brukte senere en kraftig magnet, styrte nord i rett retning med magneten, lot de ligge slik en drøy halvtime…. og fikk Nordpilen i riktig retning.

Har alltid mobil med magnetdeksel og kompasset separat på tur heretter.

Elisabeth

Angående kraftlinjen og kompasset

Jeg tviler sterkt på at kraftlinjens magnetfelter påvirket kompasset ditt. Det er flere grunner til dette:

1) Det er 50Hz vekselstrøm i disse linjene, ikke likestrøm. Dermed veksler magnetfeltets retning 50 ganger i sekundet.. Det er statiske magnetfelter som kan påvirke et kompass.

2) Avstanden ned til bakken er vesentlig større enn avstanden mellom de tre lederne i linjen. Siden strømmen går motsatte veier i lederne, så nulles det totale feltet på en viss avstand fra dem ut.

3) Magnetisk feltstyrke avtar uansett som 1/r² med avstanden r til lederne. Jeg er ikke sikker på hvor mange A det maksimalt kan gå i disse linjene, men jeg har sett antydet et mulig restmagnetfelt på rundt 15-20µT nær bakkenivå for luftspenn som dette. Dette må sammenlignes med det jordmagnetiske feltet nær bakken på typisk 30-50µT. Og som nevnt i 1), et eventuelt restmagnetfelt fra linjene ved bakken vil svinge med 50Hz.

Jeg har selv opplevd at et velbrukt kompass ble upålitelig. Men det viste seg å skyldes mekanisk treghet i nålen.

Hilsen Jon
(utdannet fysiker)

Misvisning og kraftledninger

På de fire postene som ligger langs kraftledningen nord for Bjørnholt bomma jeg langt mer enn jeg har for vane. Først i etterhånd tenkte jeg på at dette kan ha hatt noe med kraftlinjene å gjøre. Er det noen som kan si noen opplyste ord over hvor stor en sånn misvisning evt kan bli i slike tilfeller, hvor langt unna kraftlinjen den evt inntreffer og om den i verste fall kan forstyrre kompasset for ettertiden permanent? Artig å vite litt mer om…

Rød tur 1

Flott👍☀️😎😢 tur fra Mobekken startet på R17 og så R16 og helt til R10. 8 poster og gikk rett i alle postene. Mye opp og ned samt myrer var vått i marka så det var en del mygg.
Men savner det gamle poeng systemet med ulike poeng nå er det lite poeng på hver eneste post. Hvis man ser bort i fra sykkel og tillegsposter spesielt etter at jeg de siste årene også går Stolpejakten😊. Liker den veldig godt er jo overalt i Norge.

Om begrepet TUR

Stifinnern bruker systemet med ulike “turer” når disse organiseres på turorientering.no og i konvolutten. Dette bør man kanskje ikke oppfatte helt bokstavelig, men mindre man tilhører den aller sprekeste del av den yngre garde.

Det kan være lurt å tenke postene i disse ulike “turene” mer som en helhet, et tilbud til deg om å sette sammen dine egne turer.
Og ikke nødvendigvis ta alle i en tur” som en gåtur. Det kan bli meget krevende.
Men liker man slike utfordringer, er det selvsagt artig, men noe man gjør for å teste seg selv og ikke noe man må.

I år er det spesielt aktuelt å kombinere poster fra ulike turer til flere “ekspedisjoner” innover, kanskje også med overnatting på Tømtehytta, Kikut eller Kobberhaugene.
Stifinnerns “fjerne” poster i år ligger langt unna og lette er de heller ikke, men det er nettopp det flotte med dem.
Det gir oss noe å strekke oss etter.
Men da må vi tilpasse turene etter form og humør.

Takk til Christian Vogelsang som igjen har vist sine kreative evner som post-mann.

Et ord fra Søren Kierkegaard kan jo være noe å ta med på veien:

«Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.
Selv om man gikk slik etter sin helbred at den bestandig var en stasjon foran – ville jeg likvel si: gå!
Det er jo også så åpenbart at man dog ved å gå kommer velbefinnende så nær som det er mulig, selv om man ikke når det helt – men ved å sitte stille, og jo mer man sitter stille, desto nærmere kommer illebefinnendet.

Bare i bevegelsen er sunnheten og helsen og finne.
Nekter noen for att bevegelsen er til: Så gjør jeg som Diogenes, da går jeg.
Nekter noen for at sunnheten er i bevegelsen, da går jeg fra alle sykelige innvendinger.
Når man slik fortsetter å gå, så går det nok.»