Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Granlibakken

Fra Østmarka fra A til Å:

Granlibakken A2, Oslo. Liten hoppbakke litt nord for Bjartbakken. Før den opprinnelige Bjartbakken ble erstattet av en mindre bakke , var Granli- og Godliabakken svært populære blant barn og ungdom på Oppsal. Granlibakken utnyttet i sin helhet det naturlige terrengprofilet og hoppet ble bygd av snø hver vinter. Omkring 1960 begynte hoppgruppa i Oppsal IF å ta et ansvar for drift av bakken og planerte tilløpet og bygde et permanent hopp. (Kilde: Dag Hongve)

Litt om Rundtjernbakken:

"RUNDTJERNBAKKEN" BLIR TIL

Den 28. oktober 1920 sammenkalte kapt. Joh. Skau til en konferanse hjemme hos seg for å drøfte anlegg av en skibakke ved Rundtjern i Østmarka. Representanter fra føgende klubber møtte frem: Opsahl - Bryn - Ulven - Grønvold - Kampørn og Vålerengen. Fra VIF møtte Waldemar Arnesen, Reidar Grønby og Oscar Karlsen.
Kapt. Skau redegjorde for planene og nevnte videre at klubbene skulle søke Kria. Kommune om å få Heftye-villaene på Sarabråten flyttet til Skøyenåsen og at kommunen bekoste oppførelsen.
Han anmodet videre klubbene om å sende en skrivelse til Aker Herredsstyre om å yde fri tomt, samt en del av skogen skulle fredes. Brevene ble avfattet på møtet og underskrevet av samtlige klubber den 5. november 1920. Brevene ble overbragt myndighetene av kapt. Joh. Skau personlig.
Et konstituerende møte for den nye sammenslutning ble holdt den 10. november på Bryn Kafe - og VIF`s representanter var Reidar Grønby og Oscar Karlsen.
Sammenslutningen ble kalt "Østmarkens Skisamlag" og det gikk straks i gang med arbeidet på Rundtjernbakken - som for øvrig var oppmålt og nivellert av kap. Skau, med VIF`s Hermod Skjersåker som hjelper, i sommerens løp.
Som formål utenom dette å skaffe skibakker, hadde sammenslutningen videre etablering av utfartssteder på programmet. Som driftskapital skulle hver klubb innbetale kr. 25,-!
Så vidt man kan forstå var bakken ferdig til bruk vinteren 1922 - etterat Hærens Ingeniørvaaben hadde utført meget av arbeidet.
Den etablerte sammenslutningen ble foranledningen til den senere bygging av Østmarkseteren - som også kapt. Joh. Skau var en ivrig forkjemper for.
Rundtjernbakken er i dag et ukjent begrep for de unge, men den representerte i 1920-årene noe av det beste av skibakker i Oslo-området.

Kjell