Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Fjernposter med någo attåt

Kun 10 meter igjen for meg til denne fjernposten på Tonekollen. Sydfra. Der kom den oppover lia. Svatt litt begge.
--------------
Hadde nok lagt igjen kompasset på post nr. 85 i begynnelsen av dagens streben etter de siste poeng. Således å betrakte som mistet.
Vel, kanskje noen finner det, er ærlige, å leverer dette tilbake til Ola Dilt!?
Onsdag 17.november vil jeg i så fall få svar!
Våre opplevelse av "gull og grønne skoger" i Oppsal Samfunnshus gjenoppleves nettopp denne dag.
La det på bakken der jeg tok et bilde.

Muligens irriterte jeg meg litt over hvorfor poster ikke oppgis til å ligge f.eks. syd eller nord ved slike detaljer. Ved "langvann" vil Ola Dilt muligens gjøre dette. Haha og mitt lille puh!

For øvrig ett av mine aller minst vellykkede veivalg i "karriæren". Dette i mellom post 84 og 83.
Med kompasset mistet så valgte jeg de trøstige blåe stier. Turde ikke annet.
"Rekk opp hånda" de få av dere andre som kun så en løsning via blåe stier via Nedseter. Fytte rakkern... tenkt tidsmessig.

Jeg hadde sikkert spart bortimot timen ved å velge den "opplagte" veien sør om Tonevann! Sti der også.

Jammen, er det ikke allikevel nettopp slike opplevelser som gir næring til hva vi egentlig ønsker der ute?

Vi tar våre utgangspunkt, våre veivalg, gjøre våre "bommerter". Noen ganger føles alt 100%, andre ganger er myrene tunge.
VI lever der ute. En utesak med trim. Andre elsker sine innehaller. Godt. Således oppnår alle mer sin egen tumleplass.
Kan vi således forvente annet enn litt regn inne i mellom lissom? En selvvalgt konsekvens.
----------
Ganske stor var den også. Så langt etter ca. 2 timer i skogen enset jeg ikke lenger noens tilstedeværende. Den kom i mot meg, 20 meter unna, i sitt egetbestemte trav. Stod ikke bare der. Plutselig fikk den altså øyne på meg. Stoppet, heldigvis, rygget og for nedover igjen mot Tonevann.
Jeg har alltid tenkt på kompasset som den siste nødløsning til forsvar dersom elgkalven skulle komme i mellom.
Denne gang; Antageligvis ingen kalv, heller intet kompass.

En flott opplevelse. Hadde faktisk tenkt tanken igjennom turen. Skal jeg virkelig ikke få oppleve noe mer enn oppskremte fugler på denne siste turen i år?

Vedlegger et siste bilde i fra Vangen. Feiret avslutningen av årets sesong med en liten flaske øl der. Følte den velfortjent.

Glem saknet om kompasset. Viste ofte dårlige veivalg allikevel. Kjøper heller et nytt i håp om bedre veivalg til neste år! Tjohei. Vi sees da.