Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Hei Vibeke og mamma Anita!

Hei! Ja takk for i går, det var veldig hyggelig å treffe dere alle tre! Så mange folk som på post 14 ved Langliadammen har jeg aldri sett, og vil vel heller ikke se igjen før om 2 år... Men jo , jeg traff fire hyggelig Kjentmannsjegere på post 13 og 14. Avsluttet Kjentmannshånboken 2008-10 med deler av et flyvrak nord vest av Sørkedalen. Utrolig hvordan en turbin kan ha landet der ca 900 meter fra kollen hvor flyet styrtet i 1952.

Og så, Vibeke: så jeg min 4. hoggorm i sommer. Bare at denne syklet jeg rett over. Umulig å stoppe, men den må ha overlevd for den forsvant i grasset før jeg fikk tatt bilde.

Og så var det jo veldig hyggelig å treffe Mr Kjentmannspost i egen person, Kåre Haug. For en enorm innsats han gjør! Han får vel holde oss aktive til neste Ola Dilt sesong - selvom den strengt talt varer i fire uker til. Og noen av Kjentmannspostene ligger jo i Østmarka, så vi sees kanskje igjen der.

P.S. Jeg har også begynt å plotte poster...det er like gøy som å løse kryssord, minst... :-)

Hei Vibeke og mamma Anita!

Etter en langtur i Nordmarka med 11 Stifinnerposter mellom Kobberhaugen og Kikut i alldeles strålende vær, oppdaget jeg årets første nye Kjentmannspost (Post 30 Kobberhaugene). Det var hyggelig å kunne klippe og notere en 2010-12 post en dag før åpningen! Og for en fantastisk utsikt i dette området. Det er nesten som å være på høyfjellet og samtidig se Oslofjorden! Sees imorgen.

Hei Vibeke og mamma Anita!

Så hyggelig å høre fra dere! Ja, jeg har tenkt meg til Langliadammen jeg også. Så sees vi der. Værmeldingen er jo strålende. Men først er det Kobberhaugen imorgen. 11 poster. For meg nytt territorium, men jeg har hørt at det er veldig fint der oppe. Gleder meg! Den 17. november kan vi selvsagt også treffes (og da Vibeke har jeg bursdag.. :-) )

Superdilter Vibeke: Takk for Ola Dilt 2010 sesongen!

Ja, så var Ola Dilt sesongen over for i år for min del. Nesten litt vemodig å ta de siste fem postene på Skullerudåsen mandag ettermiddag i strålende sol. Der var faktisk mange folk ute etter en heller regnfull helg.

Takker for hilsen den 1. august, da jeg som du skriver var i Danmark. Kontrasten var stor fra Elbrus sine 5642 meter til Læsøs høyeste faste punkt på 11 meter. Men der er mye fin natur med lang grunner og strender der, så man får beveget på seg.

Det har ikke blitt flere elgemøter på meg, men har nå sett tre hoggormer - den ene ca 70 - 80 cm svømmende i Sognsvann! Godt jeg ikke badet da...

Etter endt Ola Dilt sesong gjør man seg noen tanker og sammenlinger med Stifinnern som jeg også har kastet meg over i år. (Gjenstår dog 23 poster av 125.) Den vakreste posten må ha vært post 83 Vesle Tonekollen. Flott utsikt. Den vanskeligste for meg var nok post 9 på Puttåsen, men det skyldes nok til en viss grad snøen i april. Litt rot var det på et par andre poster, men stort sett var de grei når man konsentrerer seg og finorienterer. Fjernpostene var så absolutt en dags utfordring på sykkel fra Mortensrud og post 82 Heiåsen krevde nesten klatreutsyr den veien jeg tok den fra.

Rolf Larsåsen har kommentert det elektroniske klippekortet på Ola Dilt og Stifinnern, og selv om jeg leser at han er litt uenig med seg selv, så vil jeg nå for min del understreke at bruken av reelle koder på Ola Dilt er det eneste logiske tilnærmingen(selv om det selvsag er tåpelig å prøve å "jukse" til seg klipp på nettet.) Og gratulerer til organisatorene; i år var der så vidt jeg registrerte ikke en eneste feil. Godt jobba!

På Stifinnern synes jeg at der er en markert forskjell i vanskelighetesgraden på vårpostene og høstposten. Det kan kanskje skyldes at jeg er bedre kjent (nå) i Østmarka enn i Nordmarka, og at det er mye lenger fra Kampen før man kommer igang med selve postletingen når man må for eksempel helt til Kobberhaughytta. Ellers er jo konseptene ganske like med noen nyanser.

Som Anita skriver så presenteres ny Kjentmannshåndbok ved dammen ved Langlivann nord for Sørkedalen på søndag den 5. sep. kl 12.00 for de som måtte få turorienterings-abstinenser :-)

For de som ikke er kjent med hva Kjentmannsmerket er (som jeg for et år siden) kan det jo informeres om at konseptet er noe annerledes. Jeg siterer: "Kjentmannsmerket er en form for ”kulturminne-turorientering” der man bruker turkart 1:50 000. Det er satt ut 50 poster fordelt på alle Marker rundt Oslo, fra Kjekstadmarka i sør til Krokskogen, Nordmarka og Romeriksåsen i nord, og Sørmarka i sørøst.
Postene er valgt utfra sin spennende fortid eller særegne natur."

Jeg startet i fjor høst og skal nå ta de siste to postene på søndag i Sørkedalen på den "gamle" boka. Dette er en fantastisk måte å komme seg rundt i markene rundt Oslo. Lite visste jeg om Asdøljuvet, kjent som Østlandets Aurlandsdal, eller at den beste utsikten på Sør Østlandet finnes på en topp på Hurum hvor rullebanen skulle ha gått...for ikke å snakke om Mørkegångå... rene canyonen.

Takk til Ola Dilt organisatorene for et kjempetiltak!

Superdilter Vibeke - det nærmer seg innspurten!

Hei Vibeke! Takker for hyggelig hilsen fra deg. Jo,det var en fin tur til toppen av Elbrus - 5642 m.o.h. og Europas høyeste punkt. Men der var det kaldt og veldig tynn luft, men selvsagt ingen fluer eller mygg. Slitsom og lang tur, men det var godt å ha ligget i trening i Marka.

Ser at du har tatt to poster i helga, da var jeg i nordre del av Nordmarka med min sønn og tok ni Kjentmannsposter! Det tok to dager (med overnatting på Kikut), 140 km på sykkel og et ukjent antall kiliometer til fots. Kjentmannspostene til Skiforeningen er, for de som ikke har prøvd det, et utmerket "supplement" til Ola Dilt og Stifinnern. Konsept er noe anderledes; postene har enten en historisk betydning eller er en spesielt naturskjønn post med for eksempel panorama utsikt. Men de tar tid! Fra vi dro fra Kampen til vi kom til den første posten, Kjerkeberget, som er Oslos høyetse topp, tok det hele fem og en halv time! Hadde en litt skummel og spennende opplevelse, da vi plutselig kom mellom en diger elgeku og kalven hennes nord for Kikut. Da stod vi helt stille og ventet på at hun skulle finne igjen kalven sin. Det gikk bra.

Men i går var jeg ute på Haukåsen, Vibeke, og tok tredje periode postene. Solen skinte intens etter den voldsomme regnskuren i fire tida. Ingen mennesker i skogen, bare syklister som øvde seg på Birken, tror jeg. Disse Haukåsen posten var absolutt av det mer krevende slaget av årets Ola Dilt poster. Til dels et godt stykke fra stiene. Så nå gjenstår Lutvann og Skullerudåsen. Men siden jeg skal på ferie til Danmark i dag, får de vente til jeg er tilbake. Da er vel du ferdig!? God sommer videre!

Heia superdilter Vibeke!

Hei Vibeke. Skal si du har tatt mange poster mens jeg var høyt oppi fjellene i Kaukasus i Russland. Tenkte meg nok det...! Så da hade jeg ikke noe valg :-) Ut i går til Spinnern 3. periode. To skikkelig klatreposter var jo inkludert i runden. Post 72 til 71 tok jeg i rett linje over knausene og gjennom skogen for å unngå å klatre opp og ned igjen. Det kunne jeg se av sporene i mosen at et par andre diltere også hadde gjort. Nydelig solskinn etter noen ordentlige regnbyger tidligere på dagen. Ikke et eneste menneske å skue etter jeg forlot, og kom tilbake til parkeringsplassen på golfbanen ved Grønmo. Hele skogen for meg selv! Nei, det var selvsagt fullt av fluer, mygg og annet utøy, så Mygga var god - og nødvendig å ha med.Selv om jeg hadde en kjempeflott tur til Elbrus, var det fint å komme tilbake til Østmarka igjen og ta noen poster. Sees kanskje på noen av de siste postene senere, Vibeke!

Postene på Grønliåsen og Superdilter Vibeke

Ja, da var det altså R og tallet 0 og P. I farten trodde jeg det var O. Ikke helt enkelt alltid, men tenk hvor vanskelig de må ha det i Kina...hvis de da har turorientering der da...

Vibeke: Tusen takk for informasjon om Grønliåsen! Det gjorde at jeg fikk min siste - rolige - oppvarmingstur til Kaukasus om enn ikke i Østmarka, så på Gjestepostene. Nydelig vær, lette poster og ingen mennesker på denne fredagsettermidagen.

OBS: Post G61 er falt ned og jeg kunne ikke forstå at jeg ikke så den, da jeg mente å være på rett sted. Fant den i blåbærslynga. Prøvde å sett den opp, men hadde ikke noe å feste den med. Kunne ha vært fint med en Ola Dilt bolte-skrue :-).

Da får du ha lykke til med de fire fjernpostene Vibeke - de er litt tøffe og langt borte, men det blir en fin, lang tur. Og så lenge du har bæremeisen å hvile deg i når du blir for sliten går det sikkert fint. Og vips; så ligger du foran meg igjen. Sånn er det. God sommer!

Er postene på Grønliåsen ute nå?

Hadde tenkt å la periode tre hvile til etter strabasiøse eskapader i Kaukasus, men der lå de jo: Puttåsen 56 - 60 på en regnfull fredags ettermiddag/kveld og Slettfjell 66-70 på en solfylt søndag. Som moden frukt var de, selv om to på Puttåsen lå godt inni skogen. Blir alltid litt mer komplisert med litt regn og fluer. Vet noen om Grønliåsen 57 - 64 er lagt ut litt før tiden? Et siste stunt kanskje.. :-).

Superdilter Vibeke på tre år: Nå får du bare henge i så sees vi om tre uker i Østmarka igjen.

Fjernposter og Superdilter Vibeke

Det ble en hektisk helg, lørdag og søndag i Østmarka-sør. Spinnern i nydelig ettermiddagsvær på lørdag. Omtrent folketomt i skogen tross det gode været. Søndagen ble dedikert til fjernpostene. Syklet fra Mortensrud til Vangen over Sandbakken - trillesti er jo en utfordring når en helst vil sitte på sykkelen. Rett før Vangen traff jeg for tredje gang Superdilteren Vibeke. Hun er bare tre år og like blid hver gang jeg treffer henne - mye frisk luft der i gården. Hun ligger godt an til å bli årets dilter godt hjulpet av mamma og pappa.

Det ble en litt tøff tur for å ta de fem fjernposten da nye fjellstøvler skulle gåes inn. Man blir ikke akkurat lett på foten da. Jorunn har rett; man skal passe på rundt Heiåsen og post 82 med mange stup, skrenter og store steiner. Jeg tok den på vei nordfra og post 83,Vesle Tonekollen. Gikk opp der naturreservatet slutter. Veldig bratt og kronglete. Ingen mobildekning selvsagt, så her skal man passe litt på at man ikke skader seg. Tok ut kurs rett mot post 81. Litt kronglete, men etter oppstigningen til post 82 ikke så vanskelig. Men post 81 på myra voldte noen problemer. Litt rart når man vet man er på rett sted men bare ikke kan finne posten etter flere minutters rundganger - og ikke kan skylde på snøen. Med all respekt for postutsetter, så synes jeg den står litt vel langt vest i myra i h.h.t kartangivelse. (Ingen v./n./ø./s. er forøvrig nevnte i heftet.) Grunnen til at det blir litt vanskelig er jo alle trærne og den våte myr. Men posten står når der.

Synes fjernpostene i år var noe mer krevende enn ifjor (og da har jeg en haug Kjentmannsposter unnagjort i vinter). Men det er fint med utfordringer. Da blir det Ola Dilt pause til 11. juli og høye fjell i Kaukasus i mellomtiden. Og da sees vi igjen, Vibeke :-). God tur! Og da har du sikkert tatt meg igjen på lista!