Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Hei Vibeke og mamma Anita!

Etter en langtur i Nordmarka med 11 Stifinnerposter mellom Kobberhaugen og Kikut i alldeles strålende vær, oppdaget jeg årets første nye Kjentmannspost (Post 30 Kobberhaugene). Det var hyggelig å kunne klippe og notere en 2010-12 post en dag før åpningen! Og for en fantastisk utsikt i dette området. Det er nesten som å være på høyfjellet og samtidig se Oslofjorden! Sees imorgen.

Historiske poster 2011

Ola Dilt tar gjerne i mot tips om historiske poster for 2011. Har du et flott utkikkspunkt? Vet du om en ruin? I år var "Hoppbakken ved Rundtjern" en post som kom etter tips fra en "Dilter". Kom med et innlegg i bloggen eller send mail til torgste@online.no

Hilsen Ola Dilt

Skrevet av Ola Dilt

Hei Vibeke og mamma Anita!

Så hyggelig å høre fra dere! Ja, jeg har tenkt meg til Langliadammen jeg også. Så sees vi der. Værmeldingen er jo strålende. Men først er det Kobberhaugen imorgen. 11 poster. For meg nytt territorium, men jeg har hørt at det er veldig fint der oppe. Gleder meg! Den 17. november kan vi selvsagt også treffes (og da Vibeke har jeg bursdag.. :-) )

Hei på deg, Knut Jostein!

Hyggelig å høre fra deg igjen, og gratulerer med å være vel i havn med 2010-sesongen av Ola Dilt!
Litt vemodig synes jeg også det er, for det har vært veldig mange fine turer, og mange hyggelige folk underveis. (Både i skauen og her inne på bloggen).

Jeg og mamma har planer om å møte opp ved demningen ved Langliadammen på søndag kl. 12 og skaffe oss det rykende ferske Kjentmannsheftet! (Mamma har prøvd å "reklamere" litt for heftet her inne hun også - for kanskje å døyve noen "jeg-MÅÅÅ-ut-i-skauen-å-finne-poster-abstinenser" hos flere av oss...)
Om ikke vi sees der, så blir det kanskje på Ola Dilt-avslutningen den 17. november...?!

Hilsen fra Vibeke og mamma (Anita) :-)

Superdilter Vibeke: Takk for Ola Dilt 2010 sesongen!

Ja, så var Ola Dilt sesongen over for i år for min del. Nesten litt vemodig å ta de siste fem postene på Skullerudåsen mandag ettermiddag i strålende sol. Der var faktisk mange folk ute etter en heller regnfull helg.

Takker for hilsen den 1. august, da jeg som du skriver var i Danmark. Kontrasten var stor fra Elbrus sine 5642 meter til Læsøs høyeste faste punkt på 11 meter. Men der er mye fin natur med lang grunner og strender der, så man får beveget på seg.

Det har ikke blitt flere elgemøter på meg, men har nå sett tre hoggormer - den ene ca 70 - 80 cm svømmende i Sognsvann! Godt jeg ikke badet da...

Etter endt Ola Dilt sesong gjør man seg noen tanker og sammenlinger med Stifinnern som jeg også har kastet meg over i år. (Gjenstår dog 23 poster av 125.) Den vakreste posten må ha vært post 83 Vesle Tonekollen. Flott utsikt. Den vanskeligste for meg var nok post 9 på Puttåsen, men det skyldes nok til en viss grad snøen i april. Litt rot var det på et par andre poster, men stort sett var de grei når man konsentrerer seg og finorienterer. Fjernpostene var så absolutt en dags utfordring på sykkel fra Mortensrud og post 82 Heiåsen krevde nesten klatreutsyr den veien jeg tok den fra.

Rolf Larsåsen har kommentert det elektroniske klippekortet på Ola Dilt og Stifinnern, og selv om jeg leser at han er litt uenig med seg selv, så vil jeg nå for min del understreke at bruken av reelle koder på Ola Dilt er det eneste logiske tilnærmingen(selv om det selvsag er tåpelig å prøve å "jukse" til seg klipp på nettet.) Og gratulerer til organisatorene; i år var der så vidt jeg registrerte ikke en eneste feil. Godt jobba!

På Stifinnern synes jeg at der er en markert forskjell i vanskelighetesgraden på vårpostene og høstposten. Det kan kanskje skyldes at jeg er bedre kjent (nå) i Østmarka enn i Nordmarka, og at det er mye lenger fra Kampen før man kommer igang med selve postletingen når man må for eksempel helt til Kobberhaughytta. Ellers er jo konseptene ganske like med noen nyanser.

Som Anita skriver så presenteres ny Kjentmannshåndbok ved dammen ved Langlivann nord for Sørkedalen på søndag den 5. sep. kl 12.00 for de som måtte få turorienterings-abstinenser :-)

For de som ikke er kjent med hva Kjentmannsmerket er (som jeg for et år siden) kan det jo informeres om at konseptet er noe annerledes. Jeg siterer: "Kjentmannsmerket er en form for ”kulturminne-turorientering” der man bruker turkart 1:50 000. Det er satt ut 50 poster fordelt på alle Marker rundt Oslo, fra Kjekstadmarka i sør til Krokskogen, Nordmarka og Romeriksåsen i nord, og Sørmarka i sørøst.
Postene er valgt utfra sin spennende fortid eller særegne natur."

Jeg startet i fjor høst og skal nå ta de siste to postene på søndag i Sørkedalen på den "gamle" boka. Dette er en fantastisk måte å komme seg rundt i markene rundt Oslo. Lite visste jeg om Asdøljuvet, kjent som Østlandets Aurlandsdal, eller at den beste utsikten på Sør Østlandet finnes på en topp på Hurum hvor rullebanen skulle ha gått...for ikke å snakke om Mørkegångå... rene canyonen.

Takk til Ola Dilt organisatorene for et kjempetiltak!

Fjernposter med någo attåt

Kun 10 meter igjen for meg til denne fjernposten på Tonekollen. Sydfra. Der kom den oppover lia. Svatt litt begge.
--------------
Hadde nok lagt igjen kompasset på post nr. 85 i begynnelsen av dagens streben etter de siste poeng. Således å betrakte som mistet.
Vel, kanskje noen finner det, er ærlige, å leverer dette tilbake til Ola Dilt!?
Onsdag 17.november vil jeg i så fall få svar!
Våre opplevelse av "gull og grønne skoger" i Oppsal Samfunnshus gjenoppleves nettopp denne dag.
La det på bakken der jeg tok et bilde.

Muligens irriterte jeg meg litt over hvorfor poster ikke oppgis til å ligge f.eks. syd eller nord ved slike detaljer. Ved "langvann" vil Ola Dilt muligens gjøre dette. Haha og mitt lille puh!

For øvrig ett av mine aller minst vellykkede veivalg i "karriæren". Dette i mellom post 84 og 83.
Med kompasset mistet så valgte jeg de trøstige blåe stier. Turde ikke annet.
"Rekk opp hånda" de få av dere andre som kun så en løsning via blåe stier via Nedseter. Fytte rakkern... tenkt tidsmessig.

Jeg hadde sikkert spart bortimot timen ved å velge den "opplagte" veien sør om Tonevann! Sti der også.

Jammen, er det ikke allikevel nettopp slike opplevelser som gir næring til hva vi egentlig ønsker der ute?

Vi tar våre utgangspunkt, våre veivalg, gjøre våre "bommerter". Noen ganger føles alt 100%, andre ganger er myrene tunge.
VI lever der ute. En utesak med trim. Andre elsker sine innehaller. Godt. Således oppnår alle mer sin egen tumleplass.
Kan vi således forvente annet enn litt regn inne i mellom lissom? En selvvalgt konsekvens.
----------
Ganske stor var den også. Så langt etter ca. 2 timer i skogen enset jeg ikke lenger noens tilstedeværende. Den kom i mot meg, 20 meter unna, i sitt egetbestemte trav. Stod ikke bare der. Plutselig fikk den altså øyne på meg. Stoppet, heldigvis, rygget og for nedover igjen mot Tonevann.
Jeg har alltid tenkt på kompasset som den siste nødløsning til forsvar dersom elgkalven skulle komme i mellom.
Denne gang; Antageligvis ingen kalv, heller intet kompass.

En flott opplevelse. Hadde faktisk tenkt tanken igjennom turen. Skal jeg virkelig ikke få oppleve noe mer enn oppskremte fugler på denne siste turen i år?

Vedlegger et siste bilde i fra Vangen. Feiret avslutningen av årets sesong med en liten flaske øl der. Følte den velfortjent.

Glem saknet om kompasset. Viste ofte dårlige veivalg allikevel. Kjøper heller et nytt i håp om bedre veivalg til neste år! Tjohei. Vi sees da.

Ingen grunn til å gå i dvale!

Gleder meg allerede til 2011-sesongen av Ola Dilt jeg også!
Det er ingen grunn til å gå i dvale i mellomtida, Rolf! Siden Skiforeningen kommer med 50 nye kjentmannsposter nå førstkommende søndag (se innlegget mitt 29. aug), så har man litt å gjøre i påvente av neste OD-sesong... ;-)

Ha en fortsatt fin høst - og takk for hyggelig "dialog" her inne på bloggen! :-)

Hvordan få takke i mellom granlegger...?

Ola Dilt-sesongen 2010 går dessverre mot sin slutt.
Innlegg på bloggen har det nå således blitt færre av. Få opptrer lenger med sitt nærværende.

Noen bidro ekstra til et bedre velværende for meg der inne i blant myrer og skrenter i løpet av sesongen;

Således; Mange takk til Anita og Frøy.

Trådde nok utenfor stien mang en gang, men med dere begges hjelp fant jeg alltid tilbake til det mer fornuftige (:-). Den mer rette kompassretningen lissom.

Anita!
Helt utrolig hva du har bidratt med der ute for å finne den rette veien for meg!
Håper allikevel å stemple uten all din nødvendige hjelp ved enhver korsvei!
Vel...koselig... oss skogstravere i mellom allikevel.
------
Men så var det dette med de siste tre fjernpostene som gjenstår for meg da! Hum!

DU synes imidlertid å være i havn allerede!

Mange takk for alle gode tips og opplysninger på veien i løpet av årets sesong.

Nå går vi i dvale inntil den neste. Sesongen 2011. Gleder meg allerede.

Hei igjen, Rolf...

Enig med deg at kartet til fjernpostene er uvant å gå etter når man er vant til 1:10.000 og mange flere detaljer. Uansett - koden har du nå, og du var sikkert ikke langt unna posten. Som sagt, vi ble overrasket over hvor langt nord vi måtte før vi var på "toppen". (Ble lurt av hvor flatt det egt. var der...)

Vi hadde nok samme utgangspunkt, ja - for bikkjene på Øvresaga var ikke mer begeistret for oss når vi var i området. Det var bjeffing av full hals!! Enda godt de ikke var løse, med DET temperamentet! :-)

Vel, da får du ha lykke til med innspurten og de 3 siste fjernpostene, Rolf!

Post 83 på Vesle Tonekollen og 85 ved Lørdagsrudtjern var veldig greie å finne.
Litt mer kronglete til 84 og Grastjern. Vi kom blåmerket sti nordfra og fulgte vannet langs østsiden.
Der måtte vi forsere en del trær som bever'n hadde gnagd ned.
Posten ligger uti myrområdet syd for vannet. (Dette er ikke min favorittplassering. Får litt "noia"
i myrområder og frykter jeg skal tråkke gjennom og synke til bunns ned i dypet... Haha - sånn går det med for livlig fantasi!!). Liker bedre de postene som står godt inne på "ikke-gyngende" grunn da.

Hilsen Anita / "Din Trofaste"... Hihi ;-)

Heiåsen

Hei igjen!
Postskjermen på Heiåsen satt ikke helt oppe ved restene etter det trigonometriske punktet, for der var kollen helt snau. Da jeg selv sto på toppen, snudde jeg meg rundt og fikk øye på den på et tre litt sør for posten, kanskje 50 meter unna. Lett å se fra toppen. Jeg har bilde av restene etter det trigonometriske punktet på toppen, men ikke av posten samtidig.