Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 6

Midtsommeraften i grønne enger

Hadde en usedvanlig flott ettermiddag og kveld på Puttåsen og Haukåsen på årets lyseste dag. Tok 1. periode lovlig sent, men alle postene stod fortsatt på plass. På vei fra Ellingsrudjordet opp Tørrgranåsen gikk ferden forbi prøvepost H. På de gamle jordene etter de hensvunnede husmannsplassene Bilitt og Lysop ble fristelsen for stor. En barnslig tanke fòr gjennom meg: Måtte inn i hestehagen og slenge meg ned i sommerfriskt gress og ta inn freden og roen.

De firbente kom etterhvert tuslende mot meg. Etter en kort og litt sky hilsen gikk interessen hos hestene over til gress og beite. Bortsett fra èn som begynte å spise fra godbitene i sekken min, og deretter presset den digre hestekroppen sidelengs mot meg og åpenbart ønsket at jeg skulle klyve opp for en ridetur. Hvilket jeg ikke gjorde. Praktfull midtsommerstemning.

Deretter bar det i vei videre i postjakten. Ble ikke ferdig med Haukåspostene før kl 22:30. Perfekt kveld takket være flotte Ellingsrudhester og vennlige Dilte-arrangører som lar de rød-hvite skiltene stå litt over tiden for oss etternølere.

Puttåsen: Lyngbrann og 3.periodepost

Jeg og Pappa kom med buss til Lutvannsveien og gikk inn for å ta de siste 1.periodepostene som vi manglet. De var der fortsatt og etter å ha tatt 6 og 7 gikk opp mot 8 fra Grønlia. Da vi var kommet op på høyden der fant vi et ca. 200 m2 avsvidd område som det fortsatt røyk fra. Et tre hadde falt ned, og masse lyng hadde blitt brent opp. Vi ringte til brannvesenet, og ved hjelp av OlaDilt-kartet kom de seg fram til stedet. Jeg og pappa snakket i mobilen om hvor de skulle gå. Vi gikk videre til 9 og 10 via Lauvtjern, hvor jeg badet. Da vi var på vei hjem til huset vårt på Røykås, fikk vi lyst til å sjekke om 56 var satt ut. Og det var den!

Kopi av teksten fra i fjor - det er mulig dere finner meg nede for telling der ute i skogen!

Et litt anderledes innlegg....
Allerede i oktober starter nedtellingen til OlaDilt postene settes ut igjen. En ting er at jeg liker å finne poster. Dessuten finner jeg nye løpetraseer på denne måten. Og siden jeg løper i Østmarka 5-6 gng.pr.uke så er det greit å oppdage nye tråkk / stier / ruter.
Og så til årsaken til at jeg skriver dette innlegget. Mange av turgåerne i Østmarka kjenner meg allerede pga. bikkja - jeg har Norges eneste reine anfalls- og reaksjonshund (han er 1 av 27 servicehunder). Og jeg har da epilepsi.
Og er en av disse epileptikerne som nekter slutte og løpe pga. sykdommen.
Men jeg ser også at det ikke er morsomt for andre turgåere og plutselig få noen "i fanget" som har gått i bakken med krampeanfall. Sist lørdag var det en ung gutt som plutselig så et menneske ligge med krampe. Og han likte ikke situasjonen (fikk kjeft fordi jeg ikke hadde med mobil) og tenkte hjerteattak.... Det kom en til, og de to som fant meg gjorde en utrolig bra innsats (og ja; Næ har jeg med mobil):-)
Så derfor denne ideen om å skrive dette innlegget på turbloggen. Jeg løper jo ofte der det er andre "Diltere" (jeg har lagt ved et bilde av oss). Så hvis dere ser dette menneske "nede for telling" så er det 99,9% sikkert at det ikke er noe annet enn et epilepsianfall.
De er ikke farlige - de bare ser litt stygge ut. Noen ganger må ambulanse tilkalles pga. skader jeg har pådratt meg under fallet. Men stort sett så ordner alt seg. Jeg trenger at noen er der helt til det er sikkert at jeg er på nett igjen. Og husk; Jeg skjønner ikke selv at jeg har hatt anfall eller at jeg er skadet (hvis jeg er det). Hold meg gjerne litt igjen - til dere er sikker på at jeg skjønner at jeg har hatt et anfall. Og skjønner hvordan jeg skal komme meg hjem igjen (Rustadsaga). Og beklager den merkelige oppførselen min etter et anfall; Da blir jeg sta trønder da. Som absolutt skal fortsette treningsturen.

Jeg er litt i bakleksa i år, men i dag fikk jeg iallefall gjort ferdig 1.perioden... Det var jo ikke lenge igjen til 20.juni....

Bente Bruvoll

Tusen takk!

Rundtur i Puttåsen

Pinseaften tok vi en runde i Puttåsen, men begrenset oss til postene 6-8. Var også innom noen andre 'turskatter', og gikk runden med klokken.

Starten ved Ellingsrud og tok først post 7, der den sto fint på høydedraget. Derfra valgte vi stien forbi begge Puttjerna, og tok opp i åsen når vi var rett vest for post 8. Ble positivt overrasket over utsikten fra posten, der vi så den nye Holmenkollbakken rett mot.

Derfra bar det nedover lia til badeplassen ved Lutvann. Der samlet det seg etterhvert mørke skyer, men vi så da noen storfamilier av utenlands herkomst som grillet og koste seg på plassen der.

På vei mot post 6, så kom det et voldsomt regnskyll og tordenvær rett over oss. Vi hadde flaks, og fant en gapahuk og et vedlager, der vi kunne søke ly til regnet ga seg. Så post 6 før retur til bilen. En flott Pinseaftentur :-)

Fuglefjær!

Jeg la også merke til fuglefjærene på stien ved post 20, jeg sjekket ikke fjærene spesielt nøye men som hobbyornitolog prøver jeg meg på en forklaring: Det det lå mest fjær tror jeg det var ei and som var tatt,det var ganske store svingfjær og de stemte på form og farge. Forøvrig finnes det ikke rype i Østmarka, bare orrfugl, storfugl og jerpe. Jeg vil tro det hønsehauk som har vært på ferde, de sitter ofte og ribber byttet før de begynner å spise. Ei and er nok for stor til at hønsehauken klarer å lette med den, men en rev kan nok ha kommet og tatt med seg restene. Den andre fjærhaugen registrerte jeg bare i forbifarten, så det kan nok godt ha vært en skjære, sannsynligvis samme drapsmann... Artig med sånne funn! Håper dette kan klare opp...
Hilsen Ketil

Med snø til knea over Puttåsen

Jeg ser nå at det kom melding her først i går om at postene på Puttåsen var satt ut, noe som forklarer noe mindre opplagte tråkk inn til postene enn normalt. Det er ganske riktig mye snø i området, og truger hadde gjort seg. En del plasser hadde nok skaren holdt den som veide noen kilo mindre...

Jeg måtte droppe runden rundt til post 8 for å rekke hjem før mørket, så jeg snudde etter post 10 og gikk ned igjen. Det var mye elgspor i området mellom post 9 og blåmerka, og jammen fikk jeg ikke sett "stjerten" på en elg før den forsvant nedover. Slike opplevelser gjør vassing i råtten snø vel verdt det :)