Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 47

Sesongen på hell, men ikke stiene og krypene

Var ute i dag på Skullerudåsen for å ta alle gjenstående poster. Virkelig variert terreng og passe utfordrende utsetting av poster så det ble en fin tur.

Har aldri tatt poster så sent i sesongen tidligere, men pga et par måneders sykdom fikk jeg ikke tatt noen poster i sommer. Så nå prøver jeg iherdig å få tatt alle fra periode to og tre før de forsvinner. Må si det er veldig annerledes å gå om høsten for det er så mange stier som er gått opp. Trodde det skulle ta bort gleden når det gikk stier inn til postene, men i stedet ble det vanskeligere for det var så veldig mange nye stier på kryss og tvers som ikke står på kartet. Særlig mellom post 38, 46 og 47 var det et vell av stier. Også på fjellet midt mellom 76, 77 og 78 var det masse av nye stier. Gøy å tidvis prøve orientering på innebygd kompass og retningssans i stedet for å følge stiene på kartet.

Men et stort minus på turen var det. En form for flue som har seks krokete ben med klør på. Hadde den manglet vinger og hatt to ben til ville jeg sagt den minnet om en edderkopp på formen. Fløy over alt og hang seg fast på klærne før de krøp opp ryggen og ned i nakken. Tror jeg fjernet nærmere femti stykker fra nakken på turen. Noen som vet hva krypet på bildet er for noe?

En liten refleksjon på tampen - Alle postene på Skullerudåsen ligger på en rett snor. Synes det er dumt å ende opp 3-4 km fra der man starter og håper at postene i stedet legges i rundturer neste år.

Skullerudåsen og besøk til 'Potty' (jettegryten)

Lørdag ble det en kort, men bratt tur i Skullerudåsen fra Skullerud. Startet med å klatre opp til jettegryten, den har jeg besøkt for noen år siden også. Artig at det ble en post her, og det var jo fint sikret for både store og små! Derfra fortsatte runden til postene 46-48, før vi skyndte oss hjem før det store lørdagskveldsregnet startet.

Skullerudåsen med Jettegryta

I dag tok jeg med lille reven min, som jeg hadde laget eget klippekort til før vi dro -og mamma´n min. Vi syklet til vannverket, derfra bratt opp til post 47. Ikke lett for en 4-åring å klippe på den posten... Denne var farligere enn jettegryta. Så ble det matpakke på post 48, før vi gikk til nr 46. Derfra til jettegryta, men vi surret mye før vi fant stien inn! Fra posten klatret vi stien ned til vannverket... fordi vi snakket med en som hadde gått opp/ned med hunden sin -da tenkte vi at dette skulle nok gå bra! Og vi kom oss ned! En flott tur, og ikke mye regn. Nå skal vi bake boller!

Endelig periode 2 og Ola Dilt dager!!

Østmarka har de siste fire ukene blitt byttet ut med Nordmarka og Stifinneren/Postjakta i mangel på post-mål. Interessant å oppdage nye områder og også sammenlinge orienteringsoppleggene. Det kan i hvertfall fastlsås at Ola Dilt sine poster sitter mye bedre og estestisk kontant fast i trestammene og at klippesystemet på nettet er mer avansert. På Ola Dilt må du som kjent faktisk klippe med koden, ikke bare klippe posten. Og så er det heftet da... noe artigere enn bare et regulert klippekort. Så gratulerer Ola Dilt! Men der ligger ennå MANGE ubesøkte poster i Nordmarka for meg så det er bare å utvide den naturlige bekjentsskapskretsen både hva gjelder Stifinnere, koller og søkk. I går kveld seks poster på Skullerudåsen og ikke ett eneste menneske å skue. I dag på Ola Dilt med datter, Maria, og frue, var det heller folksomt. Men sånn skal det jo være på Ola Dilt dagene. Men så snart jeg beveget meg opp på Haukåsen var det langt mellom Dilterne, bare noen få syklister som trener lår musklene opp mot Haukåsen. Flott turvær!

Fuglefjær!

Jeg la også merke til fuglefjærene på stien ved post 20, jeg sjekket ikke fjærene spesielt nøye men som hobbyornitolog prøver jeg meg på en forklaring: Det det lå mest fjær tror jeg det var ei and som var tatt,det var ganske store svingfjær og de stemte på form og farge. Forøvrig finnes det ikke rype i Østmarka, bare orrfugl, storfugl og jerpe. Jeg vil tro det hønsehauk som har vært på ferde, de sitter ofte og ribber byttet før de begynner å spise. Ei and er nok for stor til at hønsehauken klarer å lette med den, men en rev kan nok ha kommet og tatt med seg restene. Den andre fjærhaugen registrerte jeg bare i forbifarten, så det kan nok godt ha vært en skjære, sannsynligvis samme drapsmann... Artig med sånne funn! Håper dette kan klare opp...
Hilsen Ketil