Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 49

Sesongen på hell, men ikke stiene og krypene

Var ute i dag på Skullerudåsen for å ta alle gjenstående poster. Virkelig variert terreng og passe utfordrende utsetting av poster så det ble en fin tur.

Har aldri tatt poster så sent i sesongen tidligere, men pga et par måneders sykdom fikk jeg ikke tatt noen poster i sommer. Så nå prøver jeg iherdig å få tatt alle fra periode to og tre før de forsvinner. Må si det er veldig annerledes å gå om høsten for det er så mange stier som er gått opp. Trodde det skulle ta bort gleden når det gikk stier inn til postene, men i stedet ble det vanskeligere for det var så veldig mange nye stier på kryss og tvers som ikke står på kartet. Særlig mellom post 38, 46 og 47 var det et vell av stier. Også på fjellet midt mellom 76, 77 og 78 var det masse av nye stier. Gøy å tidvis prøve orientering på innebygd kompass og retningssans i stedet for å følge stiene på kartet.

Men et stort minus på turen var det. En form for flue som har seks krokete ben med klør på. Hadde den manglet vinger og hatt to ben til ville jeg sagt den minnet om en edderkopp på formen. Fløy over alt og hang seg fast på klærne før de krøp opp ryggen og ned i nakken. Tror jeg fjernet nærmere femti stykker fra nakken på turen. Noen som vet hva krypet på bildet er for noe?

En liten refleksjon på tampen - Alle postene på Skullerudåsen ligger på en rett snor. Synes det er dumt å ende opp 3-4 km fra der man starter og håper at postene i stedet legges i rundturer neste år.

Kveldsrundtur fra Grønmo til Rundvann

Etter en lei forkjølelse, var det deilig å komme ut på en liten Ola Dilttur igjen. For å starte forsiktig, så falt valget på postene mellom Grønmo og Rundvann, fra 2. og 3. periode på Skullerudkartet.

Det ble en fin tur, selv om formen ikke var helt på topp enda. Terrenget der er lett og greit å gå i, og det var så rolig og bildevakkert langs Rundvann. Men kveldene blir kortere nå, så mot slutten ble det ganske så mørkt da vi fomlet oss opp til post 50 fra stien øst for den. Heldigvis var den sterke Silvalykten med, men alltid rart å navigere i en mørk skog når man mister vidsynet. Vi fant ikke så mange tråkk opp til posen, så vil tro mange kom ovenfra ned til den. Vi tok runden med klokken, med postene 49, 79, 80, 50.

Endelig periode 2 og Ola Dilt dager!!

Østmarka har de siste fire ukene blitt byttet ut med Nordmarka og Stifinneren/Postjakta i mangel på post-mål. Interessant å oppdage nye områder og også sammenlinge orienteringsoppleggene. Det kan i hvertfall fastlsås at Ola Dilt sine poster sitter mye bedre og estestisk kontant fast i trestammene og at klippesystemet på nettet er mer avansert. På Ola Dilt må du som kjent faktisk klippe med koden, ikke bare klippe posten. Og så er det heftet da... noe artigere enn bare et regulert klippekort. Så gratulerer Ola Dilt! Men der ligger ennå MANGE ubesøkte poster i Nordmarka for meg så det er bare å utvide den naturlige bekjentsskapskretsen både hva gjelder Stifinnere, koller og søkk. I går kveld seks poster på Skullerudåsen og ikke ett eneste menneske å skue. I dag på Ola Dilt med datter, Maria, og frue, var det heller folksomt. Men sånn skal det jo være på Ola Dilt dagene. Men så snart jeg beveget meg opp på Haukåsen var det langt mellom Dilterne, bare noen få syklister som trener lår musklene opp mot Haukåsen. Flott turvær!

Fuglefjær!

Jeg la også merke til fuglefjærene på stien ved post 20, jeg sjekket ikke fjærene spesielt nøye men som hobbyornitolog prøver jeg meg på en forklaring: Det det lå mest fjær tror jeg det var ei and som var tatt,det var ganske store svingfjær og de stemte på form og farge. Forøvrig finnes det ikke rype i Østmarka, bare orrfugl, storfugl og jerpe. Jeg vil tro det hønsehauk som har vært på ferde, de sitter ofte og ribber byttet før de begynner å spise. Ei and er nok for stor til at hønsehauken klarer å lette med den, men en rev kan nok ha kommet og tatt med seg restene. Den andre fjærhaugen registrerte jeg bare i forbifarten, så det kan nok godt ha vært en skjære, sannsynligvis samme drapsmann... Artig med sånne funn! Håper dette kan klare opp...
Hilsen Ketil