Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 80

Sesongen på hell, men ikke stiene og krypene

Var ute i dag på Skullerudåsen for å ta alle gjenstående poster. Virkelig variert terreng og passe utfordrende utsetting av poster så det ble en fin tur.

Har aldri tatt poster så sent i sesongen tidligere, men pga et par måneders sykdom fikk jeg ikke tatt noen poster i sommer. Så nå prøver jeg iherdig å få tatt alle fra periode to og tre før de forsvinner. Må si det er veldig annerledes å gå om høsten for det er så mange stier som er gått opp. Trodde det skulle ta bort gleden når det gikk stier inn til postene, men i stedet ble det vanskeligere for det var så veldig mange nye stier på kryss og tvers som ikke står på kartet. Særlig mellom post 38, 46 og 47 var det et vell av stier. Også på fjellet midt mellom 76, 77 og 78 var det masse av nye stier. Gøy å tidvis prøve orientering på innebygd kompass og retningssans i stedet for å følge stiene på kartet.

Men et stort minus på turen var det. En form for flue som har seks krokete ben med klør på. Hadde den manglet vinger og hatt to ben til ville jeg sagt den minnet om en edderkopp på formen. Fløy over alt og hang seg fast på klærne før de krøp opp ryggen og ned i nakken. Tror jeg fjernet nærmere femti stykker fra nakken på turen. Noen som vet hva krypet på bildet er for noe?

En liten refleksjon på tampen - Alle postene på Skullerudåsen ligger på en rett snor. Synes det er dumt å ende opp 3-4 km fra der man starter og håper at postene i stedet legges i rundturer neste år.

Kveldsrundtur fra Grønmo til Rundvann

Etter en lei forkjølelse, var det deilig å komme ut på en liten Ola Dilttur igjen. For å starte forsiktig, så falt valget på postene mellom Grønmo og Rundvann, fra 2. og 3. periode på Skullerudkartet.

Det ble en fin tur, selv om formen ikke var helt på topp enda. Terrenget der er lett og greit å gå i, og det var så rolig og bildevakkert langs Rundvann. Men kveldene blir kortere nå, så mot slutten ble det ganske så mørkt da vi fomlet oss opp til post 50 fra stien øst for den. Heldigvis var den sterke Silvalykten med, men alltid rart å navigere i en mørk skog når man mister vidsynet. Vi fant ikke så mange tråkk opp til posen, så vil tro mange kom ovenfra ned til den. Vi tok runden med klokken, med postene 49, 79, 80, 50.