Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 83

Fjernpostene

I dag ble det tur nummer to til alle fjernpostene. Denne gang hadde jeg følge og "bærer" for nøtter, vann og litt tøy. Vi så etter kompasset til Rolf på post 85, men kunne ikke se det i nærheten. Kanskje noen andre har tatt det med. På slutten av turen møtte vi mange andre diltere, noe vi satte stor pris på. Nå har begge to i familien fått alle postene, så da blir neste treff med andre diltere på OlaDilt-kvelden.

Elgskjelett

Vi hadde en flott tur der fjernpostene ble plukket. På høyden nord for post 81 kom vi over restene av en elgkalv, fullstendig renplukket. Ribbein og halsvirvler var fortsatt intakt, hodeskallen og løse ryggvirvler lå ved siden av. Mon det har vært gaupe som har tatt livet av kalven?

Fjernpost 83 - Vesle Tonekollen

I dag tok jeg og mamma siste posten for i år. Vi syklet fra Losby og inn mot Røyrivannskoia, så langt veien gikk. Videre fulgte vi blåmerket sti opp til Vesle Tonekollen.

Tusen takk til Ola Dilt og alle postutsetterne som gjør det mulig for oss andre å "jakte høyt og lavt" etter alle disse postene! Det har blitt veldig mange fine turer i Østmarka i år også.

Ønsker andre diltere en fin høst, og fortsatt god postjakt!
Kanskje jeg ser noen kjente fjes på avslutningen den 17. november?

Hilsen Vibeke :-)

Fjernpost-tur for meg også

I dag ble det en flott langtur etter alle fjernpostene og med en ekstratur oppom Tonekollen for meg også. Skikkelig flott utsikt fra toppen!

Skogen bugner av blåbær og multer! Øst for Grastjern ser det ut som der vi plukket blåbær forrige helg. Og da klarte vi 8 liter på 20 minutter! Myra nordøst for Tonevann har så mye modne multer at jeg spiste meg mett og satte igjen masse modne til nestemann! Kantareller finnes det også nå. De vokser tildels midt i stien.

Helt lengst sør i Tonevann har beveren felt to trær. Den eneste stimulansen de trenger, er lyden av rennende vann. Etter sommerens regn er det mye slik lyd ved demningen. Dere finner dem rett ved demningen, på østsiden.

Fjernposter

Søndag var en ypperlig dag å ta fjernpostene på.
Da man først er på de traktene, passer det utmerket med en tur oppom Tonekollen.
All den tid det var både varmt, fuktig og litt klamt, var det forfriskende med et bad i Tonevann. Er ikke det å ha ferie, så vet ikke jeg.

Fjernpostene

Det ble litt sein start; ca kl.14.00 fra Bysetermosen, men håpet på opphold, og det holdt! Tok runden med post 81 først, og den gikk greit, da jeg hadde lest på bloggen at posten lå blant trær mot vest. På Heiåsen traff jeg de eneste menneskene jeg så på turen (utrolig at det ikke var flere ute!), som sleit litt med å finne posten. Vi hjalp hverandre enda litt lenger mot nordvest, og der var den! Hadde lest 2 tidligere innlegg om hvor utfordrende terrenger var nordover mot Vestre Deliseterdalen, så dro derfor rett øst. Litt bratt et par steder før jeg var nede på blåstien, men antagelig greiere enn mot nord. Fant post 83 lett og gikk ned ifjen til blåstien som jeg fulgte rundt og inn på vestsiden av Grastjern. Med GoreTex joggesko hadde turen gått greit til nå, men da jeg krysset mot vest for å finne blåstien igjen, ble det en del "overtråkk" i myra og da hjelper det ikke med GoreTex. Resten var greit, men dte ble en lang tur. Høydepunktet: Da jeg skremte opp ei røy, som ikke fløy, men dro seg gjennom lyngen for å få meg bort fra 3 knøttsmå kryp! Jeg motsto fristelsen til å gå nærmere for å fotografere dem og ga istedet mor Røy tydelig beskjed om at jeg var på vei bort!

Fjernposter og Superdilter Vibeke

Det ble en hektisk helg, lørdag og søndag i Østmarka-sør. Spinnern i nydelig ettermiddagsvær på lørdag. Omtrent folketomt i skogen tross det gode været. Søndagen ble dedikert til fjernpostene. Syklet fra Mortensrud til Vangen over Sandbakken - trillesti er jo en utfordring når en helst vil sitte på sykkelen. Rett før Vangen traff jeg for tredje gang Superdilteren Vibeke. Hun er bare tre år og like blid hver gang jeg treffer henne - mye frisk luft der i gården. Hun ligger godt an til å bli årets dilter godt hjulpet av mamma og pappa.

Det ble en litt tøff tur for å ta de fem fjernposten da nye fjellstøvler skulle gåes inn. Man blir ikke akkurat lett på foten da. Jorunn har rett; man skal passe på rundt Heiåsen og post 82 med mange stup, skrenter og store steiner. Jeg tok den på vei nordfra og post 83,Vesle Tonekollen. Gikk opp der naturreservatet slutter. Veldig bratt og kronglete. Ingen mobildekning selvsagt, så her skal man passe litt på at man ikke skader seg. Tok ut kurs rett mot post 81. Litt kronglete, men etter oppstigningen til post 82 ikke så vanskelig. Men post 81 på myra voldte noen problemer. Litt rart når man vet man er på rett sted men bare ikke kan finne posten etter flere minutters rundganger - og ikke kan skylde på snøen. Med all respekt for postutsetter, så synes jeg den står litt vel langt vest i myra i h.h.t kartangivelse. (Ingen v./n./ø./s. er forøvrig nevnte i heftet.) Grunnen til at det blir litt vanskelig er jo alle trærne og den våte myr. Men posten står når der.

Synes fjernpostene i år var noe mer krevende enn ifjor (og da har jeg en haug Kjentmannsposter unnagjort i vinter). Men det er fint med utfordringer. Da blir det Ola Dilt pause til 11. juli og høye fjell i Kaukasus i mellomtiden. Og da sees vi igjen, Vibeke :-). God tur! Og da har du sikkert tatt meg igjen på lista!

Fjernpostene

Så var dagen kommet for fjernpostene. Tok de i rekkefølge fra 81-85. Startet fra Bysetermosen og gikk blåmerket sør-østover, passerte demningen sør i Mosjøen og ut fra blåmerket mot 81. Gått her en del ganger som snarvei mellom blåmerkede stier. Fant den forholdsvis greit. La kurs direkte mot Heiåsen. Ganske knudrete terreng før vi krysset skiløypa, resten var greit mot toppen. Lenge siden vi har vært oppe på åsen. I arkivet fant vi funn av kjentmannspost i blått kort i okt. 1980 og i jan. 1981 samt at vi har hatt eldre turer med flere i følget. La kurs mot blåmerket sti i Vestre Deliseterdalen, og prøvde å runde åsene. Vanskelig terreng og mye stup, så en bør være forsiktig. Blåmerket via Tonevann til 83 er grei skuring. Fra 83 valgte vi å gå nordover, dra over myrene og inn på blåmerket nord for Grastjernet og langs det til 84. Har respekt for myrene langs Grastjern så vi lå noe over. Fint inn til posten. Resten var enkelt - blåmerket via Steinsjøen med rast, Vangen med rast og så til Lørdagsrudtjern. Vet noen hva dette navnet kommer fra ? Returnerte via blåmerket der vi gikk ut inn under Kjerringhøgda slik vi gikk ut. Takk for en hyggelig runde i godt vær. Men det kan ikke være mange som har gått fjernpostene ennå - lite tråkk på postene.
Jorunn og Hans