Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Kode post 62

Bjørn, jeg tror kanskje du har prøvd å tyde overstrykningen av en tidligere brukt kode.

Se vedlagte bilde.

Fjernpostene - en slags rundtur

I dag ble det anledning til å ta ut en feriedag og da stod det langtur på programmet. Når jeg tar poster, liker jeg det best når delen av turen som går til fots ikke er frem og tilbake samme vei. Siden årets fjernposter ligger litt på rekke og rad så var dette en utfordring, men jeg hadde ikke lyst til å måtte bli kjørt, hentet eller bruke buss, så da ble det en annen vri.

Jeg puttet sykkelen bak i bilen, og kjørte til Losby. Så bar det på stille grusveier inn til Eggemosen, hvor jeg parkerte der Flyktningeruta krysser veien. Etter å ha gått flyktningeruta med Bøler-speiderne i fjor, så så jeg ikke frem til å prøve bakken ned til Slepptjern, men beina var ikke så møre etter syklingen som fryktet på forhånd. Jeg tok rett inn mot tjernet etter å ha kommet i bunnen av bakken og posten var grei å finne, selv om jeg rotet litt med å velge hvilken side av bekken det var lurt å bevege seg på.

Så bar det opp bakken igjen, hvor jeg tok sørover langs Blåsynmosen fra der hvor blåstien går under høyspenten. Myra var ikke blautere enn at det gikk fint å gå i den så lenga man var litt obs. Jeg holdt meg dog ganske nære skogkanten. Jeg må innrømme at jeg er veldig svak for "mosene" i marka vår. Nest etter stille skogsvann, så er en åpen skogsmos med myrull og småfuru noe av det flotteste jeg ser.

Fulgte så en slags kompasskurs østover for å finne blåstien til Løkenseter, og kom inn på den noen hundre meter nord for neste post. Det dundret og smalt bra i noen tordenskrall på dette tidspunktet, og jammen blir det mørkt i tett granskau når det blir overskya. Heldigvis holdt regnet seg unna enn så lenge.

Blåstien ble fulgt videre til Gjeviksputten, hvor jeg først fylte flaska fra bekken som blåstien krysser, før jeg gikk litt tilbake og fant kollen med neste post. Her var det en del tråkk å velge mellom, så posten var lett å finne.

Så bar det atter videre på blåmerka for å finne posten på Middagsmyra, og jeg hadde god nytte av tipsene her inne for å finne tråkket opp dit. Skjønt, stien som kanskje var vanskelig å finne tidligere i sesongen, ser nå ut til å ha fått tilstrekkelig med besøk til at den har begynt å bli tydelig å se fra blåstien igjen.

Med alle fem poster klippet var det på tide å legge inn rundtur-elementet. Jeg gikk da litt tilbake på blåstien før jeg tok av og satte nesen mot Liseter og Skålsjøen. Ved Liseter var det veldig gjengrodd, og bregner som rakk meg til brystet på det høyeste (jeg er 1,90).

Selv om det ikke er merket av på kartet noen sti mellom der stien fra Liseter kommer ned til vannet og vestover, så husket jeg at det gikk et tråkk/sti den veien fra det året det var fjernpost på toppen av Liseterkollen. Nå er ikke dette mye til sti, men den funket. På demningen i enden av vannet var det en håndfull nydelige markjordbær å finne. Et velsmakende supplement til det mylderet av blåbær som var å finne mange steder. På dette tidspunktet hadde himmelen åpnet seg, så regnponchoen var tatt frem og skoa fulle av vann.

På kartet er det markert en sti fra denne demningen og videre oppover langs vannet, og den er grei nok. På et tidspunkt etter at den har krysset skiløypa fra Løkenseterputten, så skal den visstnok dreie litt vestover vekk fra vannet, men det så jeg ikke noe til, så ferden fortsatte langs vannkanten omtrent til der hvor Milorgløypa kommer ned. Jeg hadde ambisjoner om å finne den veistubben som går østover fra Eggemosen, og etter litt kjas og mas, så dukket denne omsider opp.

Så etter noen hundre meter på grusvei var "rundturen" et faktum og jeg kunne sykle tilbake til Losby. Det hadde dog gått enklere og raskere å ta blåstien hele veien tilbake til Eggemosen, så jeg kan ikke anbefale turen om Skålsjøen for andre enn dem som verker etter forandring.

Jeg så ikke et menneske fra jeg forlot Losby til jeg kom tilbake til Mønevann, men det var overnattingsgjester på neset nord i Steinsjøen kunne jeg høre. Men ellers var det bare meg og fuglene - og sikkert både det ene og det andre viltet som lot meg være i fred :)

Langvann og Spinneren

Etter den behørige forhåndsomtalen her inne av runden rundt Langvann, fryktet jeg det verste :) Jeg kan nok være enig at det var over gjennomsnittet kronglete, men runden jeg gikk i dag var minst like flott som det pleier å være i Østmarka.

Jeg syklet over Høgås og parkerte sykkelen i svingen i bunnen av bakken der skiløypa stikker opp på Langvann. Så bar det opp den blåmerka øst for vannet med post 43 som første stopp. Ikke spesielt vrient å finne, men så har man nå meget god hjelp av at mange har vært der. Tilbake på blåstien igjen fant jeg ut at det var like greit å ta rett øst ned lia, hvor det var lett å komme over myra der den smalner inn i et langt søkk. Så var det bare å rusle opp på åsryggen og følge denne til post 42. Første gang jeg er på denne åsryggen, men har ofte sett bort på den fra turer på den blåmerka og tenkt at der er det nok også fint. Og det var det!

Videre gikk ferden ned ryggen, opp til blåmerka, litt bortover denne før det bar skrått opp i terrenget vestover. Her er det både stup og store steiner å navigere etter, men likevel klarte jeg å gå rett forbi posten et par ganger da jeg hadde nesa litt for mye i bakken. Men også her er det så mye Dilte-tråkk at det skal være vrient å gå seg helt vill.

Siden jeg først var i området, ble det en avstikker opp til bautaen på Spinneren. Et flott område jeg besøker for sjelden.

Post 45 og 44 ble også greit funnet med litt hjelp av de som hadde vært der før meg. Kan nok si meg enig at post 44 krever en stø fot, men har vi ikke sett verre før? Kommer også an på fra hvilken kant man angriper. Ovenfra (vest) er verst. Nordfra er det ingen problemer, såvidt jeg kan huske.

Neste utfordring er hvordan lage en runde ut av alle fjernpostene.

Sesongåpning

Fulgte nesten samme rute som Atle, men siden søndag må snøen ha blitt mer råtten (eller kanskje er jeg bare tjukkere enn ham?), for jeg sank godt nedi mange steder, selv med truger. Det var verst rundt postene G og H da, ellers var det i grunnen helt fint. Første sesongen jeg kan huske å åpne med prøveposter, og ikke postene 1-5. Ser frem til å få fatt på Ola Dilt-posen om knappe to uker! :)

Hvorfor måtte jeg melde meg inn igjen her?

Det er klart man gleder seg til at Ola Dilten tar til igjen, og i år stiller jeg til start med nye truger. Første tur i fjor gikk med råtten snå til langt opp, og det tenkte jeg å unngå.

Men, hvorfor måtte jeg melde meg inn på Ola Dilten her på turorientering.no, når jeg har vært med på nett i tre sesonger allerede? Ser ut til at jeg har mista all historikk med poster også.

Skjedde det samme i forhold til Østmarka OK (Skogtrim og Skijegeren), og det var minst like irriterende det.

Noen som vet?