Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Kjenner du Fagerklokke?

Hjemturen i kveld gikk nordover på vestsiden av Nord-Elvåga. På lang avstand ser jeg denne flotte blåfargen blant alt det grønne. Jeg har sett den før, og alltid lurt på hva den heter. Det ser jo ut som en blåklokke som har fått altfor mye Møllers tran. Etter litt googling finner jeg ut at det må være en Fagerklokke. Når den åpenbarer seg for en vandrer på denne måten, er det ikke vanskelig å være enig i at dette må være ”vår mest elegante klokkeblomst”. Selve blomstene er ca 3-4 cm brede og mørkeblå av farge. De eksemplarene som vokste langs stien her var ca 40 cm lange, men de kan visstnok bli betydelig lengre – opptil 80 cm.

Bare blåbær

Østmarka er bare helt fantastisk. Nå har jeg "spart" noen av postene som ligger i nærheten av "mine" soppsteder. Må nok vente en uke eller to før kantarell og piggsopp er på plass. Men blåbær er det stedvis svært rikelig med. Jeg tok postene på Skullerudåsen i går, og se (bildet) hva jeg fant i området ved post 80. Her var det bare å forsyne seg! Nam-nam!

Puttåsen rundt

Jeg tok runden på Puttåsen 3. periode i dag. Aftenposten skrev nylig at "marka bugner av sopp". Da har de ikke vært på Puttåsen. Jeg så ikke spor av hverken kantarell eller piggsopp. Mygg derimot var det rikelig av, spesielt nedover mot post 60. Gled dere! Et godt råd mht denne posten; Hvis du følger elvefaret østover/nedover så er det fort gjort å dreie for tidlig sørover og inn på åsdraget hvor posten ligger.

Det gikk greit med resten av postene, men når du går denne runden fra/til Ellingsrud P-plass så får du virkelig merke høydeforskjellene i Østmarka. Som Ola Dilt sier det nedenfor; Årets tredjeperiode-poster på Puttåsen viser en del av hva Østmarka har å by på. Her er det bratte skrenter, fine stier og strekk hvor det er langt til stiene.

Jeg føler virkelig at jeg har fortjent en solid porsjon jordbær med fløte nå! :-))

2. periode poster Spinnern – og litt om erosjon og post 44

Jeg tok alle fem postene rundt Langvann på en runde, og er enig med Bente og Jorunn – med en tilleggskommentar. Post 44 er lagt på et helt håpløst sted i terrenget! Jeg gikk nesten rett på posten så den var ikke spesielt vanskelig å finne. Men posten er plassert i en bratt skråning slik at terrenget rundt den blir fullstendig ødelagt og tråkket i stykker. Det er noen uker siden jeg var der, og allerede da var området rundt posten fullstendig tråkket i stykker. Jeg frykter at den siste tidens nedbør og fortsatt tråkking av diltere vil erodere skråningen fullstendig. Kjære Ola Dilt; unngå å plassere postene slik at vi diltere påfører landskapet ubotelig skade!

Selvsagt etterlater vi oss spor når vi går etter postene. Men fotspor er vanligvis relativt skånsomme. Da er det betydelig verre med sporene etter sykling på blåstiene – se bildet; slikt synes jeg er trist. Vi beveger oss i naturen fordi vi er glade i den, og vi ønsker ikke å ødelegge den. Erosjon er en naturlig prosess, men ubetenksom bruk av naturen kan virke ødeleggende. Det var en glede nok en gang å oppleve landskapet rundt Langvann, men plasseringen av årets post 44 var lite gjennomtenkt. Håper dere kan hensynta dette i senere postutsettinger. Jeg er veldig glad i Østmarka og ønsker at den tas best mulig vare på. Jeg trives veldig godt med Ola Dilt og ønsker meg poster som plasseres fornuftig i forhold til alle de ivrige dilterføttene som etter hvert vil tråkke til og fra postene.

Jeg er så visst ingen ungsau, og to større ryggoperasjoner har begrenset ”rekkevidden” i forhold til tidligere. Men gleden over naturopplevelsen og utfordringen med å finne ”tråkige” poster er fortsatt like stor! Årets naturopplevelse hadde jeg like nord for Gjevikputten da jeg helt uforvarende havnet i selskap med en flokk kyllinger som løp desperat rundt i lyngen for å gjemme seg. Røya (mora) skreik over seg og hadde fryktelig vondt i vingen sin der den sjangla av gårde noen meter foran meg på stien bort fra kyllingene. Den fulgte meg – dvs jeg fulgte den - i nesten hundre meter før vingen var i orden igjen :-)

Vi var mange som satte pris på sol og varme sist helg!

På vei til fjernpostene 82 og 83 sist helg kom jeg over denne lille krabaten på ca 30 cm inne ved Bjønnebete. Den lå midt på grusveien og koste seg i solsteiken. Stålormen er relativt vanlig på Østlandet, og jeg har hilst på den flere ganger tidligere. Skal du få brukbare nærbilder med mobilkamera så må du imidlertid nært motivet. Men det satte ikke dette motivet pris på. Det ble litt av et oppstyr der nede i grusen da jeg kom med mobilkameraet, og stålormen la av gårde på vill flukt ut mot veigrøfta. Jeg rakk akkurat å knipse dette bildet før den var borte mellom gress og planter i grøfta.

Redd? Nei, det var jeg slett ikke. Stålormen er aldeles harmløs. Harmløs er forresten også buormen og slettsnoken. Huggorm kan det være greit å ikke ha nærkontakt med. Visste du at det bare er disse tre sistnevnte som er slanger? Stålormen er faktisk ingen slange, men derimot en øgle uten ben!

Mange mennesker får angst i møte med disse elegante skapningene, men husk at de er fredet alle sammen! De gjør ingen skade og har alle sin naturlige plass i det økosystemet vi ferdes i og er glade i - Østmarka.

Jeg ser i litteraturen at stålormen også kalles ”kopperøgle”, og hvis bildet gjengir fargene korrekt så ser du tydelig kopperfargen.

Kode post 43

UX2 var nesten riktig, men ikke helt. Hvis du derimot bytter litt om på bokstavene og forsøker med XU2 så tror jeg det går bedre.

Post 39 - Bautaen på Spinnern

Bautaen på Spinnern og turen over denne utsiktsryggen er en av mine absolutte favoritter i Østmarka. Utsikten østover er mot Blåsyna og området hvor vi finner årets fjernposter. Jeg gleder meg til gjensynet med Blåsyna som er et av mine andre favorittsteder i Østmarka. Kraftlinjene og ”monstermastene” ødelegger litt, men det må vi nok leve med.

I dag er det åtte dager siden Ola Dilt skrev i innlegget 1. mai kl 16:32 at ”Fra nord måtte postutsetteren i dag forsere en "is-bre"; som ennå ikke var tint etter vinterens kulde.” Status pr i dag var at isbreen fortsatt var rikelig til stede, men at det var tint opp en liten passasje på venstre siden så det gikk å komme seg opp uten problemer. Den som søker spenning kan jo forsøke å gå rett over isen!

Jeg hadde et kvarters stille meditasjon på toppen av åsryggen like sør for posten. Her kunne jeg nyte stillheten som slett ikke er stillhet, men en symfoni av forskjellige naturlyder. Jeg møtte ingen andre på vei opp til og ned fra posten, men glade menneskestemmer fra stiene i øst bekreftet at jeg ikke var den eneste livsnyteren som var ute i dag!

Mvh Vidar

Mens vi venter ....

Det var en fantastisk påske for "diltere" i år. Mange flotte naturopplevelser og herlige fotturer i Østmarkterrenget. Poststemplingen gikk unna i høyt tempo, og plutselig var første periode unnagjort!

Nå står en litt stusselig weekend for døren. Uten poster blir det ikke helt det samme. Tre uker til neste pulje ...?