Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Fant igjen kompasset mitt ved Paradisputten

Glemt igjen på stedet hvor vi rastet ved Paradisputten 29. mai etter 3 fjernposter ut fra Sandbakken. Og der lå det fortsatt like ved skiltene. Hadde vel regnet med det siden her går lite folk på denne tiden av året og det er veldig bløtt omkring. Likevel glad da dette er et særlig godt Silva kompass som ligger godt i hånda og som har fulgt meg på mange turer og o-løp.

Firkantpostene på Haukåsen

Enda en dag i marka, og vi, opptimistiske som vanlig. Med tanke om å ta postene 61-65 og en til som vi hadde satt igjen tidligere.
Vi bor på Hellerudtoppen, så det var en lang marsj til første post. Det var 65. Det ble en slitsom dag. Vi greide fire poster. Da vi hadde funnet dem, tenkte vi mer på kakene på Mariholtet enn å ta den siste posten. 61 får bare vente til en annen gang. Syntes disse postene lå litt kronglete til. Mye vann i myrene, og ikke stier til alle postene. Etter litt strev fant vi da de fire. men været var flott og matpakka smakte som vanlig. Opplevelsen med dilting er stor. I dag møtte vi ingen diltere.
Det å måtte gå etter kompasset og ikke bare etter stier er foresten en god lærdom å ta med seg. Vi er ikke så unge lenger, så fem timer på føttene er nok litt for lenge. Men etter en god dusj,går det ikke lang tid før en kvikner til.

Snart avgift for å klippe postene rundt Langvann! Haha!

Kartet på Spinnern og Langvann har vel neppe vært mer omtalt i oladilt-sammenheng noen gang mer enn nå i den siste tiden.

Antar at oladiltere som leser innlegg på bloggen og som fortsatt ikke har stemplet postene 41-45 nå begynner å lure på hva som egentlig skjer og hva de måtte møte.

Langvann er en utrolig fin opplevelse. Lenger øst ligger Sør-Elvåga og lokker der med sin tilstedeværelse. Vi alle elsker denne naturen som mest nært.

La den stille, hvite, og rolige myrullen overta mine formeninger og tanker resten av denne sommeren.

For et engasjement hos Ola Dilt-folket - så artig ;-)

Oj. for et engasjement og mengde av blogginlegg som har kommet siste halvannet døgnet! Jeg leste meg opp på bloggen før vi dro ut på Ola Dilttur i går, og forventet et par til siden da. Men dette er vel nesten rekord i antall innlegg på et drøyt døgn, så dette engasjerer.

Vi somler litt med å ta poster, samt at vi har kjøpt inn 3 andre tur-o opplegg i tillegg til Ola Dilt, samt kjentmannsposter. Det gjør at vi går i flere ulike områder, ser ulike opplegg og sprer turene utover i tid.

Jeg har gått Ola Dilt i mange år, første gang som barn, så et lenger opphold før jeg startet opp på tidlig 90-tallet igjen. Også artig å ta ulike opplegg i samme sesong, og jeg ser da at Ola Dilt nok er mer o-teknisk enn flere av de andre. Virker som det også har blitt lagt mer vekt på det o-tekniske siste årene, med tildels krevende poster og strekk, og man må virkelig planlegge og bruke kartet for å komme greit rundt. Men det gir også morsomme utfordringer rundt selve orienteringen, for å finne en best mulig trase.

Siste årene ser det ut som løypeleggerne har økt antall strekk over stup og vann, og de 'elsker' fortsatt å plassere postene ved eller helst i våte myrer, noe som har frustrert meg noen ganger. Finnes det en våt myr i nærheten, så ligger nok posten godt plantet der. Men alt-i-alt, så oppleves Ola Dilt mer som en skikkelig o-løype, enn bare en kosetur på årrygger og stier. Men man kan jo alltid ta omveier for å få med seg utsiktspunktene ;-)

Må innrømme at det ofte er åsryggene som kan være den positive overraskelsen for mange i Østmarka, der man går langs disse flotte åsene med åpen og fantastisk utsikt utover. Men også spennende å finne riktig trase opp og ned mellom disse åsene, og unngå altfor våte myrdrag. Også er det alltid ekstra spennende å finne en o-post som er litt mer krevende teknisk, enn bare langs en sti.

Jeg ser frem til runden rundt Langvann, lenge siden det har vært en runde helt rundt vannet. Skal nok klare å følge noen åsrygger der også. Forøvrig var Kjentmannspost 44 i heftet 1998-2000 på toppen av Sotåsen, rett nord for post 43. Skal se om ikke den toppen må få et gjenbesøk, det er alltid ekstra morsomt å besøke steder for gamle KM-poster, selv om jeg klippet der mens den sto ute. Her kan man lese litt info om den; http://www.kjentmannsmerket.org/Sotasen.htm

Og når jeg først er inne på Ola Dilt-opplegget, så savner jeg postene på Durud-kartet! Kan ikke de komme tilbake snart - det var spennende å få noen nye kart inn i opplegget ;-)

Årets første sykkeltur, før fin runde rundt Ødegårdsmåsan.

Gårsdagens kveldstur rundt Ødegårdsmåsan ble fin, noe våt, men vi kom oss rundt via mange åpne åsrygger. Spesielt den fra post 17 og sørover var flott, så gikk vi litt tilbake og opp på åsen nord for post 18, da det var vått ved myrstien. Ved post 19 har det vært en del hogst, men Ola Dilt-tråkket var på plass. Avsluttet med den fine blåstien nord for Ødegårsmåsan, før vi tok post 20 og tilbake til syklene ved Ødegården.

Vi var nesten nede ved nordenden av Langvann, og ser frem til å ta runden sørfra - spennende o-teknisk løype. Men igår rundet vi på nordsiden og fortsatte opp mot Ødegårdsmåsan. En flott kveldstur!

Langvann postene

Min favoritt var post 44, høyt og fritt og minnet meg om min vestlandske barndom. Der vi ble vant til å forsere brattliene for nytte-formål, les bærplukking mm. Så Østmarka er favoritten med mange og fine utfordringer og utsyn.
Men jeg ser bivirkningene av at mange følger omlag samme spor i lia. Vanligvis tar det seg fort inn igjen med den tilveksten en ser mange steder.
Jorunn

Tilbake til Langvann... og solnedgang fra Bautan

Ser at jeg har ertet på meg flere kommentarer etter utspillet om Langvann... Mente ikke å kritisere, bare komme med noen synspunkter. Jeg er ganske ung og sprek:) Har klyvd Oladilt opp og ned skrenter med lillegutt i babybjørn og i bæremeis, og hatt flotte turer. Har noen merker i Birken, og har vært på Kilimanjaro 10 ganger... Og forstå meg riktig; det er ikke vanskelighetsgraden på postene jeg snakker om (hvis jeg snart kan begynne og huske kompass, så skal jeg nok finne postene ganske greit), det er beliggenheten! Jeg synes det er så uendelig mange flotte steder i østmarka, og jeg koser meg de gangene jeg kan følge åsryggene og virkelig ha en fin tur med ola-dilt. Men nå synes jeg det er så mange "under skrent" poster og kronglete steder. Ja til flere åsrygger -på langs, koller og utsiktspunkter!! I kveld måtte jeg tilbake til 41 (ble litt mørkt sist, men var bare en liten bush unna), og videre tok jeg "Bautan på Spinnern" post 39. Flott beliggenhet!! Flere slike!! Solnedgang fra toppen kl 22! Og jeg vil gjerne anbefale Oladilt til alle jeg treffer. God sommer alle Ola-Diltere!

Rundt Langvann - et lite tips

Tok turen rundt Langvann i dag, 2. pinsedag, og tok et lite bad i Langvann. Flott tur med litt utfordrende poster. Helt ok at ikke alle poster ligger på en opplagt rute. Det går fakstisk an å komme tørrskodd over den langstrakte myra mellom post 42 og 43. Omtrent midt på myra, omtrent i kompassløypa mellom postene ligger en hvit og godt synlig bjørkestamme som en lite klopp over. Jeg brukte en annen bjørkestamme til støtte og kom meg pent over. TA

2. periode poster Spinnern – og litt om erosjon og post 44

Jeg tok alle fem postene rundt Langvann på en runde, og er enig med Bente og Jorunn – med en tilleggskommentar. Post 44 er lagt på et helt håpløst sted i terrenget! Jeg gikk nesten rett på posten så den var ikke spesielt vanskelig å finne. Men posten er plassert i en bratt skråning slik at terrenget rundt den blir fullstendig ødelagt og tråkket i stykker. Det er noen uker siden jeg var der, og allerede da var området rundt posten fullstendig tråkket i stykker. Jeg frykter at den siste tidens nedbør og fortsatt tråkking av diltere vil erodere skråningen fullstendig. Kjære Ola Dilt; unngå å plassere postene slik at vi diltere påfører landskapet ubotelig skade!

Selvsagt etterlater vi oss spor når vi går etter postene. Men fotspor er vanligvis relativt skånsomme. Da er det betydelig verre med sporene etter sykling på blåstiene – se bildet; slikt synes jeg er trist. Vi beveger oss i naturen fordi vi er glade i den, og vi ønsker ikke å ødelegge den. Erosjon er en naturlig prosess, men ubetenksom bruk av naturen kan virke ødeleggende. Det var en glede nok en gang å oppleve landskapet rundt Langvann, men plasseringen av årets post 44 var lite gjennomtenkt. Håper dere kan hensynta dette i senere postutsettinger. Jeg er veldig glad i Østmarka og ønsker at den tas best mulig vare på. Jeg trives veldig godt med Ola Dilt og ønsker meg poster som plasseres fornuftig i forhold til alle de ivrige dilterføttene som etter hvert vil tråkke til og fra postene.

Jeg er så visst ingen ungsau, og to større ryggoperasjoner har begrenset ”rekkevidden” i forhold til tidligere. Men gleden over naturopplevelsen og utfordringen med å finne ”tråkige” poster er fortsatt like stor! Årets naturopplevelse hadde jeg like nord for Gjevikputten da jeg helt uforvarende havnet i selskap med en flokk kyllinger som løp desperat rundt i lyngen for å gjemme seg. Røya (mora) skreik over seg og hadde fryktelig vondt i vingen sin der den sjangla av gårde noen meter foran meg på stien bort fra kyllingene. Den fulgte meg – dvs jeg fulgte den - i nesten hundre meter før vingen var i orden igjen :-)

Haukåsen

Jeg og mamma syklet fra p-plassen ved Ellingsrud og inn til Mariholtet. (Dvs. mamma syklet, mens jeg satt i sykkelhenger'n...) Der ble det is og skillingsbolle før vi tok fatt på den laaaange bakken opp mot radarkula på Haukåsen.
Rett ved post 62 tråkka jeg på en huggorm!! Vet ikke helt hvem som ble mest forskrekka av meg, mamma eller huggormen. Det gikk heldigvis bra, for jeg ble ikke bitt, og ormen fikk det travelt med å komme seg vekk.
Sender en liten hilsen til en hyggelig dilter vi traff to ganger på turen vår i dag. Vi hadde en hyggelig prat ved post 62, og traff hverandre igjen da vi var på vei tilbake til sykkelen fra post 65. Håper du sikret kveldsmaten, og fikk fisket opp ørretene du ønsket deg i Kroktjern ;-)