Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Bare blåbær

Østmarka er bare helt fantastisk. Nå har jeg "spart" noen av postene som ligger i nærheten av "mine" soppsteder. Må nok vente en uke eller to før kantarell og piggsopp er på plass. Men blåbær er det stedvis svært rikelig med. Jeg tok postene på Skullerudåsen i går, og se (bildet) hva jeg fant i området ved post 80. Her var det bare å forsyne seg! Nam-nam!

Post 79

Tok i dag alle postene på Skullerudåsen, men jeg har vært unøyaktig og får ikke godkjent den koden som jeg hadde notert.
Jeg noterte ZUP.
Kan noen gi meg den riktige koden?
På forhånd takk!!

Ferdig for i år

Da var alle årets poster unnagjort (deltok ikke åpningsdagen) og for 30. år på rad har jeg tatt alle ordinære poster. Mange flotte turer i år. Første gang jeg er med på turorientering.no og konkurranseinstinktet kom innom, jeg ville komme på toppen noen timer.

I går ble det flotte turer på 3. periode Spinnern og Lutvann kartet.

Ønsker alle en god sommer!

Puttåsen rundt

Jeg tok runden på Puttåsen 3. periode i dag. Aftenposten skrev nylig at "marka bugner av sopp". Da har de ikke vært på Puttåsen. Jeg så ikke spor av hverken kantarell eller piggsopp. Mygg derimot var det rikelig av, spesielt nedover mot post 60. Gled dere! Et godt råd mht denne posten; Hvis du følger elvefaret østover/nedover så er det fort gjort å dreie for tidlig sørover og inn på åsdraget hvor posten ligger.

Det gikk greit med resten av postene, men når du går denne runden fra/til Ellingsrud P-plass så får du virkelig merke høydeforskjellene i Østmarka. Som Ola Dilt sier det nedenfor; Årets tredjeperiode-poster på Puttåsen viser en del av hva Østmarka har å by på. Her er det bratte skrenter, fine stier og strekk hvor det er langt til stiene.

Jeg føler virkelig at jeg har fortjent en solid porsjon jordbær med fløte nå! :-))

Post 78 Skullerudåsen

Vi fant ikke post 78 i dag. Noen som har funnet den? Vi tror vi fant kollen, men ingen post... Og det regnet mer og mer jo lenger vi lette, så vi måtte til slutt gi opp og gå mot syklene våre...
Ellers fantastisk bra med utfordrende o-tekniske poster! Hilsen Heidi :-)

Fjernpostene - en slags rundtur

I dag ble det anledning til å ta ut en feriedag og da stod det langtur på programmet. Når jeg tar poster, liker jeg det best når delen av turen som går til fots ikke er frem og tilbake samme vei. Siden årets fjernposter ligger litt på rekke og rad så var dette en utfordring, men jeg hadde ikke lyst til å måtte bli kjørt, hentet eller bruke buss, så da ble det en annen vri.

Jeg puttet sykkelen bak i bilen, og kjørte til Losby. Så bar det på stille grusveier inn til Eggemosen, hvor jeg parkerte der Flyktningeruta krysser veien. Etter å ha gått flyktningeruta med Bøler-speiderne i fjor, så så jeg ikke frem til å prøve bakken ned til Slepptjern, men beina var ikke så møre etter syklingen som fryktet på forhånd. Jeg tok rett inn mot tjernet etter å ha kommet i bunnen av bakken og posten var grei å finne, selv om jeg rotet litt med å velge hvilken side av bekken det var lurt å bevege seg på.

Så bar det opp bakken igjen, hvor jeg tok sørover langs Blåsynmosen fra der hvor blåstien går under høyspenten. Myra var ikke blautere enn at det gikk fint å gå i den så lenga man var litt obs. Jeg holdt meg dog ganske nære skogkanten. Jeg må innrømme at jeg er veldig svak for "mosene" i marka vår. Nest etter stille skogsvann, så er en åpen skogsmos med myrull og småfuru noe av det flotteste jeg ser.

Fulgte så en slags kompasskurs østover for å finne blåstien til Løkenseter, og kom inn på den noen hundre meter nord for neste post. Det dundret og smalt bra i noen tordenskrall på dette tidspunktet, og jammen blir det mørkt i tett granskau når det blir overskya. Heldigvis holdt regnet seg unna enn så lenge.

Blåstien ble fulgt videre til Gjeviksputten, hvor jeg først fylte flaska fra bekken som blåstien krysser, før jeg gikk litt tilbake og fant kollen med neste post. Her var det en del tråkk å velge mellom, så posten var lett å finne.

Så bar det atter videre på blåmerka for å finne posten på Middagsmyra, og jeg hadde god nytte av tipsene her inne for å finne tråkket opp dit. Skjønt, stien som kanskje var vanskelig å finne tidligere i sesongen, ser nå ut til å ha fått tilstrekkelig med besøk til at den har begynt å bli tydelig å se fra blåstien igjen.

Med alle fem poster klippet var det på tide å legge inn rundtur-elementet. Jeg gikk da litt tilbake på blåstien før jeg tok av og satte nesen mot Liseter og Skålsjøen. Ved Liseter var det veldig gjengrodd, og bregner som rakk meg til brystet på det høyeste (jeg er 1,90).

Selv om det ikke er merket av på kartet noen sti mellom der stien fra Liseter kommer ned til vannet og vestover, så husket jeg at det gikk et tråkk/sti den veien fra det året det var fjernpost på toppen av Liseterkollen. Nå er ikke dette mye til sti, men den funket. På demningen i enden av vannet var det en håndfull nydelige markjordbær å finne. Et velsmakende supplement til det mylderet av blåbær som var å finne mange steder. På dette tidspunktet hadde himmelen åpnet seg, så regnponchoen var tatt frem og skoa fulle av vann.

På kartet er det markert en sti fra denne demningen og videre oppover langs vannet, og den er grei nok. På et tidspunkt etter at den har krysset skiløypa fra Løkenseterputten, så skal den visstnok dreie litt vestover vekk fra vannet, men det så jeg ikke noe til, så ferden fortsatte langs vannkanten omtrent til der hvor Milorgløypa kommer ned. Jeg hadde ambisjoner om å finne den veistubben som går østover fra Eggemosen, og etter litt kjas og mas, så dukket denne omsider opp.

Så etter noen hundre meter på grusvei var "rundturen" et faktum og jeg kunne sykle tilbake til Losby. Det hadde dog gått enklere og raskere å ta blåstien hele veien tilbake til Eggemosen, så jeg kan ikke anbefale turen om Skålsjøen for andre enn dem som verker etter forandring.

Jeg så ikke et menneske fra jeg forlot Losby til jeg kom tilbake til Mønevann, men det var overnattingsgjester på neset nord i Steinsjøen kunne jeg høre. Men ellers var det bare meg og fuglene - og sikkert både det ene og det andre viltet som lot meg være i fred :)

Tanker om post 80 - Periode 3

Svarte kråker opplever vi sjelden inne i våre dype skoger der vi vandrer og således gledes ved å finne våre poster i marka.

En urokråke er jeg imidlertid redd for heller befinner seg her på denne bloggen (:-).

Beklager å nevne denne uvelkomne fuglens eksistens.

Kråka klarer bare ikke å dy seg;
Skal kråka virkelig måtte legge om sine vingeslag i en naturlig, forventet runde, til en helt uforståelig, slitsom, demotiverende og unødvendig "fremogtilbake" luftetur der lenger i mot øst i et ugjestmildt terreng (:-)! (Selv en flyvende kråke må vi kunne godta å leke litt med i forståelsen ...)

Utlagt mat, men hvor var matmor når hun fant på en slik plassering i forhold til de andre matingsplassene?

Hva er dette for noe tenkte kråka der hun flakset videre?