Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

En stor takk!

Åsså jeg som var mer eller mindre innstilt på og måtte trå gårsdagens egne fotefar på nytt i dag! Dette i regn og med litt tungsinn. Nå slipper jeg altså.
Heldigvis så sjekket jeg bloggen før jeg skulle gjenta turen. Hadde et lite håp om at noen allerede kunne opplyse noe positivt om funn. Egentlig veldig optimistisk (:-)!
Akkurat denne utrolig gode gladmeldingen som møtte meg, hadde jeg ikke sett for meg muligheten av. Takk OlaDilt!
Nå kan jeg altså, i godt humør, avslutte sesongen som om ingen ting skulle ha skjedd (:). Ta de resterende poster, men kan altså kun stemple elektronisk. Poenglista lever også fortsatt nå! Hvilken nydelig start på dagen. Selv i regnvær (:)!

Mistet deltagerhefte - med någå attåt

Parkerte i vedvarende regn på Losby og skulle ta fjernposten på Linfjellet.
Valgte nordlig rute. Opp traktorveien i fra Kirkerudbråten og opp til Røyritjern. Derfra sørover på umerket skiløype, og havnet ned i Grevlingdalen på en sti.
Trakk pusten og så opp øst. Der oppe lå den med sine hele 5 poeng (:-)! Utrolig masse bratt, men dog nesten fremme.
Flaks i uflaks;? Slapp nemlig denne utfordringen.
Årets innsats i skogen var plutselig over!
Samme vei tilbake, uten altså disse “viktige” poeng, ble smalere og smalere. Mente nemlig (alder’n vet du) at jeg hadde sjekket å ha med meg mitt livsinnhold (les; nærmest perforert deltagerhefte), både titt og ofte opp lia. Tror dårlig plastpose.
Hva nå da lissom? Kodene kan man alltids snike til seg ved å følge med på bloggen. Der florerer de jo. Man kan lure seg til eksamen (les; elektronisk stempling), men på et tidspunkt blir man eventuelt avslørt. Nemlig med et høyst naturlig forlangende – nemlig selve beviset ved å fremlegge sitt deltagerhefte med ekte stempling.
I år synes det altså som om at jeg ikke kan dokumentere min rettmessige innsats i OlaDilt. Dumt, for jeg var jo med!

Postene 78, 79 og 80 - Skullerudåsen

Jeg registrerer motbøren mot mitt innlegg angående “strekket” post 79 – 80. Mulig jeg har levd med orientering i alt for mange år. Trodde jeg hadde funnet ut forskjellen om hva som betraktes som bra, kontra dårlig postplasseringer. Altså ikke.

Våger meg; Hva da med veivalgsmuligheter i mellom postene 78 og 79? Orientering? Spennende og få synspunkter! Poenget mitt lå nettopp i dette også!

Et hjertesukk

Har forsøkt å holde tilbake frusterasjonen over den negative opplevelsen av å fjellklatre “strekket” i mellom postene 79 og 80 på Skullerudkartet. Riktignok tok jeg postene i motsatt rekkefølge. Dønn nedover og i regnvær. Muligens enda værre så.

Takk til Inger Karin som gir meg motivasjon til å skrive dette innlegget. Du insinuerte.

Tror svært få av oss turorienterere har interesse av fjellklatring også! Dette var ikke koselig i det hele tatt! Helt forferdelig!

Hvorfor ikke heller kombinere en post i mellom 78 og 80 med noen greier, for eksempel, øst for Fugleleiken!? Mer familievennlig lissom.

Heldigvis hadde jeg ikke med meg barn, barnebarn, meis på ryggen med barn . . . .

Elsker Ola Dilt og hele opplegget deres står i bunn og grunn til maks!

Ønsker bare å gi et forslag til forbedring!

JEG har hverken barn, barnebarn eller meis på ryggen med meg . . . Bare forestiller meg opplevelsen for de som har. Tjo!
———————————————
Sesongens “trangeste” postplassering, nr. 76? Haha.

Spinnern og Ivar.

Takk for et interessant innlegg. Bildene også interessante. Ikke mye "tåkeprat" her. Haha. God tur videre.

To rustne herrer

Takk igjen til deg Knut.

Jeg har nok muligens vært en av få som har ønsket å skape en form for debatt m.h.t. synspunkter (alltid vært i håp om forbedringer!) rundt vår kjære Ola Dilt her på bloggen. Tror noen konstruktive, andre undermåls. Dette i mange år. Har vel ikke lykkes helt.

Er en gammel traver i turorienteringssammenheng. Derfor føler jeg vel å kunne ha noen formeninger om denne lidenskapen. Les gjerne mine blogginnlegg i fra tidligere år i så måte.

Neppe har noen hengt seg på mine innlegg med motsigelser eller støtteerklæringer. Dumt.

De fleste innlegg jeg leser handler om «vær og vind» og tapte postkoder.

Nettopp derfor løsnet disse totalt annerledes, og for meg befriende ord i ditt innlegg, et helt nytt håp. Håp om å skape noe mer ut av muligheten vi har ved innlegg i denne interessante bloggen. Kanskje «påvirke» litt på ulike måter.

Jeg ønsker meg mer konstruktive innspill slik at opplevelsen i marka, om mulig, kan bli enda mer rikt.

Ikke misforstå; Jeg har også måtte ty til slike bønnfallende innlegg om misforståtte postkoder m.m. Har jo selvfølgelig opplevd å være på villspor selv også. Dette kan skje mange, mang en gang, i løpet av vår korte sesong der ute i leting blant trestammene.

Flott nærlinse du har forresten!

P.S.
Etter min smak; Apropos; Fantastisk flott den visa til Ole Paus og Jonas Fjeld; «To rustne herrer». Tror imidlertid ingen av DE TO bekymrer seg spesielt om terrengformasjoner. Det er VÅRT lodd og vi har valgt det selv. Jaja.

Befriende i fra Knut

Godt at noen har selvironi. Humrer over innlegget ditt Knut. Synes alt for lite av sånn på bloggen. Innrømme tabber på sin postjakt der ute i skogen burde det være flere av. Tror en masse av oss "lider" av begåtte "tabber" som kunne vært artig å få vite om. Identifisere oss litt lissom. Haha.

Kan starte med en tilsvarende til deg Knut; Jeg hadde tidlig på sesongen noen innlegget på bloggen angående prøvepost D ved Ulsrudvann. Fant den ikke der den burde være. Forklaringen var at den lå feil p.g.a. uoversiktelige forhold når den ble satt ut. Vinter, snø og is lissom.

Ut igjen noen ukere senere og fikk stemplet på bekkemøtet.

Forbløffende nok, noen uker senere var det ny tur til samme post. MÅ jo få med meg dette ene poenget også! Først 10 meter unna forstod jeg tabben. Bortkastet tid av ens liv lissom! Haha.

Jeg kan mange ord som forklaring på det som skjedde, men jeg vil ikke fortelledet bort.

Godt, nå er det i hvert fall to av oss som noen ganger er noe "rustne" der ute i skogen.

Lykke til videre Knut.. To mot post gjør sterk! Haha.

Gjesteposter - Lillomarka - Enig med Liv

Nettopp disse postene har blitt svært interessante.
Hvor i år lissom?
Kolbotn/Prinsdal i 2010. Siggerud i fjor.

Alt like spennende.
Årets er vel allikevel å betrakte som en innertier (:-).

Selv tok jeg de syv nordligste i dag. Stort sett vandring mot sola. Flott terreng.

----------------------

Har jo hatt en del innlegg på denne bloggen. De fleste av disse har vel ikke, som de fleste, kun omtalt "vær og vind".

Erfarer nå at også andre begynner å ri noen av mine kjepphester (:-). Egentlig litt glad for det.

--------------------

Kom i fra gjestepost 12 og skulle til 11.
Der..., like før... ofret jeg litt "kodak".

Vedlegger bilde av denne artige saken av et "fremkomstmiddel".

Forsøkte meg på to-tre skritt utpå, men trakk meg fort tilbake. Ingen ekstremsport her nei! Svaiet lissom. Begynte å tenke på oppgitt akseltrykk på stedet.
Tok stien rundt og under i stedet for. Haha.

-------------------------

Turorientering!? En uskyldighet favnet av trær?

Redd det har blitt litt mer "alvor" for noen etter hvert (:-) . . .

Har flere, men her et ironisk eksempel fra i dag;

Sa "hei" og fikk "hei" tilbake på stien i fra en fyr rett vest for post 19. Vedkommende stod der og tilsynelatende målte ut lengde- og breddegrader til sin neste post. Han kom jo nettopp i fra denne posten som var mitt neste mål!

I det jeg skar ned i fra stien med bevisst kompasskurs så slang jeg ønskelig ut;
"Er du ikke enig i at dette må jo bli den riktige retningen!", høyt og tydelig.

Man har vel hørt uttrykket "tyst som i skogen".

Heldigvis så hadde jeg ikke behov for vedkommendes bekreftelse.

-----------------

Hadde en kjempeflott tur i den nordlige delen av Lillomarka i dag.
Gled dere, dere som henger med og etter i stemplingsheftet (:-). Tjohei.

Prøvepost D (bekkemøte)

Takk Atie.
Jeg har forståelse for at posten kan ha blitt satt ut litt feil. Måtte være vanskelig å fastslå dette bekkemøtet. Spesielt enda tidligere i mars måned.
Men, som du sier; jeg forholdt meg til den lille stien. Vått og glatt som det var beveget jeg meg ikke lenger "nord" enn til denne. Nærsynt som man er, oppdaget jeg da ikke posten (:-).