Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen – Post – 85

Alternativ vei til post 85.

hvis noen vil prøve en annen vei til 85 enn den som flere har beskrevet så kan du/dere kjøre til Østbytunet og gå sørover derfra. Blåmerka sti til Jonsetra, riktignok ikke korteste veien, men trygg og grei. Fra Jonsetra går man litt nordover rundt myra og så kompasskursen rett vest til Linfjellet. Litt opp og ned, men man må nesten gå rett på kollen med posten.

Fjernpostene

Ola Dilt takker Anette Skeide for lang og flott artikkel om Linfjellet og Plåterudseter-tjern. Ja, det er ikke å spøke med tungt Østmarka-terreng når bregner og gress har vokst som i år, jeg har selv surret rundt i området for flere år siden.
Selve Plåterudseter er faktisk merket av Lørenskog historie-lag, men om skiltet står ennå, er usikkert; vedlagte bilde er tatt rundt 1995.
Restene av seteren lå ca 200m SØ for tjernet, om jeg husker rett. Seterdriften her tok slutt ca 1880.

Hilsen Ola Dilt

Skrevet av Ola Dilt

Fjernpost 85 / Linfjellet -strabasiøs tur!!

Mange spør meg hvordan de skal trene og forberede seg for Kilimanjaro. Ja, jeg kan vel si at klarer du fjernpostene til Oladilt… da er du godt kvalifisert. I går kveld var planen å ta Breimosen (82) og Linfjellet (85). Startet fra parkeringen på Losby like over kl 19, og fulgte stien rett opp i enden av golfbanen. Planen var å følge Veslevannsdalen, og ta av rødmerket skiløype. Kanskje var det den som gikk rett gjennom bringebæråkeren? eller at vi ikke fant den. Å orientere etter 1:25.000 kart er ikke helt enkelt… Så vi gikk videre til Veslevann, for å få bekreftet at vi var riktig. Og, ja alt stemte da. Men for å slippe å gå tilbake tenkte vi da at vi tok Linfjellet først. Det skulle da bare være å klatre opp den skråningen her (fra Veslevann), så kommer vi sikkert på denne stien opp mot Plåterudseter. Men noen mm på dette kartet er ikke slik i terrenget… Puuuhh. Gress som rakk oss til nesetippen, og rett opp. Vi klatret og klatret. Men, retningen hadde vi, dog ingen sti. Vi fant etterhvert et tråkk, som vi tenkte var stien som her er nevnt, men det var det ikke. Nok om dette. Vi gikk egentlig ikke feil, men valgte en utrolig bushete og kronglete vei gjennom dyster skog, som jeg håper flere ikke har prøvd! Vi klatret opp mot toppen etter utrolig mye opp/ned utenfor stier og tråkk. YES tenkte vi, før vi oppdaget at her var ingen post. Åsen ved sien av lå nok bittelitt høyere. Bare ned… og gjennom nok en bush, før ny topp -og Linfjellet ble beseiret! Vi nøt en flott utsikt kl 2045. Da håpet vi på å finne en lettere vei ned, for vi tenkte det kunne være greit å komme ned før det ble mørkt. Vi så da hvor mange andre tydeligvis hadde kommet opp, og sikksakket oss ned og over diverse myrer før vi kom til Plåterudsetertjern. Der mistet vi igjen stien, men holdt kursen (minus litt kantarell/piggsopp svinger, men lite sopp i dette området). Omsider kom vi oss tilfeldigvis inn på en tydelig sti, som vel da er den som ikke står på kartet, og ser at dette er en super vei å angripe posten. Vi kom oss ned til golfbanen da det begynte å bli temmelig mørkt. TIPS! Gå samme vei som oss oppover, men når dere går oppover Velslevannsdalen; Ta til VENSTRE på en fin tydelig sti som går slakt oppover. Dette er ca 40 meter etter at det har tatt av en rød/blå løype til høyre hvor det er lagt ut stokker over bekken. Vi trodde at dette var stien opp Styggedalen og gikk derfor rett forbi på vei oppover. Da slipper dere å kravle slik som vi gjorde. Etter kanskje 15-20min oppover går dere rett forbi en annen post (lik Oladilt).Og når dere kommer opp til tjernet; følg myrene et godt stykke bortover før dere tar 90grader rett opp til posten. Er turen å anbefale? Hadde du spurt oss på vei opp så hadde svaret vært NEI NEI NEI . Men, det skyldes veien vi gikk. Toppen er verdt å få med seg, men gjerne da med matpakke og en kopp kaffe på toppen:) Og med veien som beskrevet. Men den er verdt nærmere 50 poeng med ruten vi valgte… Må ikke glemme eslene i skumringen, i hagen ved de to røde husene i enden av golfbanen!! God tur!

Fjernpostene 84 og 85

Postene 84 og 85 stod for tur i dag, og ble tatt i denne rekkefølgen. Stien som tar av den blåmerka over Puttås var lett å finne og følge inn til Breimosen. Der traff jeg to hyggelige damer som hadde gode tips å komme med i forhold til posten på Linfjellet (mer om det senere).

På kartet er det merka en sti videre over Nestemyrås, men denne kom og gikk som den selv ville. Jeg kom likevel ned til stien i Veslevannsdalen omtrent der jeg hadde tenkt, og kunne gå et lite stykke nedover for å finne “veien” oppover mot Platerudseter.

Uten denne bloggen hadde jeg neppe funnet denne veien så lett, men den var jo grei å følge. Forholdsvis greit å finne frem til toppen og posten fra Platerudsetertjern også, men jeg kjente at jeg hadde lyst på en enklere nedstigning.

Og her var det at jeg fant det som damene hadde tipset om, nemlig en fin og tydelig sti som ikke står på kartet. Etter min vurdering må denne stien ha vært der en stund også. Den er meget lett å finne der den tar av rød/blåmerka ved løypekrysset nederst i Veslevannsdalen. Bortsett fra at man må passe seg for ikke å tråkke i hestemøkk, så må dette den enkleste veien opp til Linfjell. Du ender opp ved sørvestenden av Platerudsetertjern.

Linfjellet hadde fin utsikt, men jeg holder likevel en knapp på Geiterudskampen som den flotteste fjernposten i år. Stien opp (som det ble tipset om her inne) ble jo til en nydelig åpen gressvoll etterhvert, og utsikten sørover i Østmarka fra toppen er blant de flotteste jeg har sett.

Lang tur til fjernpostene

Fredag kveld 20/7 la jeg ut på langtur fra Hellerudtoppen. Overnatting i hengekøye ved Kroktjern, så 2 poster (65 og 64) på Haukåsen lørdag morgen. Ble veldig overasket da hele toppen av Haukåsen er “snaukippet”, men utsikten er da i hvertfall bedre . . .

Ned fra Haukåsen, på nordsiden av Fri-Elvåga via Knuttjern og Losby mot post 85 på Linfjellet. Traktorveien fra Veslevannsdalen i retning Plåterudsetertjern er ikke lett å finne, og tilrettelagt for rullestol/sykkel er det lenge siden den har vært! På vestsiden av Plåterudsetertjern fant jeg en 3-4 never med multer, mmm – smaker godt!

Etter post 84 på Breimosen ble det ny overnatting rett ved veikrysset ved “Putten”.

Tidlig søndag morgen la jeg i vei oppover mot post 83 på Geiterudskampen. Tok nok en unødvendig bratt vei opp fra vest, men fant en lettere vei ned med god “Dilte-sti” lenger sør. Hvis du (IR?) som mistet kompasset ditt på den bratte veien opp vil ha det tilbake, kontakt meg på 993 36 954.

Etter post 82 ved Finnland ble det en bedre frokost ved Tangen før jeg begynte klatringen opp til post 81 på Mønekollen. Et par hunder meter syd for posten møtte jeg tre andre “Diltere” som hadde tatt seg en hvil. Etter en kopp kaffe gikk vi da sammen og fant post 81. Dette var deres første post for dagen så våre veier skiltes der, nå skulle jeg hjem.

Ved Drettvann møtte jeg tre karer i begynnelsen av 20-åra som også var på vei vestover. De hadde, helt uten erfaring, begitt seg på tur fra Flateby ved Øyern, med Oslo som mål. Vi tok så følge forbi Halssjøen, Mariholtet og Sarabråten. Ved nord-enden av Nøklevann satte jeg kurs mot Hellerud-toppen, gutta skulle til Ulsrud og T-banen.

Dette ble en ganske lang (43,5 km), men meget fin tur, den kan anbefales på det varmeste!

Linfjellet

Etter å ha vært på resten av fjernpostene en regnfull helg tidligere, sto Linfjellet igjen.

På “Turkart over Østmarka 1:25000” er det merket en “kjerrevei/traktorvei” fra Veslevannsdalen opp til Plåterudseter. Virket jo perfekt som innmarsjrute, og dermed marsjerte jeg rødløype fra parkeringsplassen ved Losby, forbi Østmork, og opp Veslevannsdalen.
Tidlig går det en veldig tydelig sti opp til venstre, men denne går til høydene syd for Linfjellet.

Jeg forventet meg en tydelig “kjerrevei”, men brukte mye tid på å faktisk finne det som er merket på kartet. Desto større var jo gleden når jeg fant den. Dette har nok vært en ganske fin og relativt brei vei opp til Plåterudseter. I dag er den utrolig gjenngrodd. Var få spor av andre enn elg å finne oppover – jeg forventet jo vanlig “dilte-sti”. Det er alltid morsomt å finne slike litt skjulte spor av kulturhistorie når man er ute på tur. Vegen går opp til myra syd for Plåterudseter, og man kan følge sti over myra helt frem til tjernet. Går helt fint så lenge man er riktig skodd, og styrer forbi de værste av elgens “badebasseng”.

Fra tjernet er det jo bare å sette kursen vest, nordvest. Såvidt jeg erfarte er det (minst) tre topper (slott) på toppen. Skal ikke ødelegge moroa for de som ikke har vært der ved å si hvilken posten står på. Utsikten er ikke akkurat storveis, men et lite gløtt er det nord, nordvestover.
Av toppene med fjernpost er det nok Geiterudskampen som er den som skiller seg fra de andre i forhold til utsikt.

Linfjell

3 kusiner la ut fra Losby og gikk nordover for å følge skiløpa rundt nordsiden av Linfjell. Etter å ha tatt av feil og havnet øst for Andersen, fulgte vi åsen nordover og kom inn på skiløypa. Vi tok en avstikker til Styggvann, som slett ikke var stygt. Fra stikrysset øst for Linfjellet tok vi opp og fant posten relativt greit.
Nedturen gikk via Plåterudtjern, og der kunne vi følge en sti ned til traktorveien og Veslevannsdalen. Det ble en del regnskurer og en del bushing, og vi var ganske gjennomvåte etter endt tur. Jeg tok forresten gull i dag!