Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Turbloggen

Absolutt ikke slutt for i år!

Jeg har «spart» en del poster som ligger i nærheten av sikre soppsteder. Disse skal jeg besøke utover i august. Og så er det alltid spennende å gå litt «off pist» og oppdage nye forekomster av kantarell og piggsop

I går ble det en liten aftenstur fra Grønmo til Dølerud med turkameraten. Vi rota skikkelig rundt omkring post 75, men vi fant den da til slutt – liggende på bakken (se bilde).

Rett sør for Dølerud fant vi også motivet som kan beskrives ved strofen «nytt liv av daude gror». Hvor bærekraftig akkurat dette fenomenet er på sikt når den gamle trestammen knekker og ramler ned er noe usikkert…

Solskinn, spredt skydekke og to regnskurer

En fin tur i flott vær med solskinn og spredt skydekke. To regnskurer føltes bare velkomne – deilig å bli kjølt ned litt. De gjenstående postene fra 2. periode ble tatt i ren Kardemomme stil; Post 11-12-13-14-15. Ja, og så lurte vi inn post 34 før 15 (det skulle bare mangle!)

Post 32 fristet, men Nano bestemte at vi sto over den i denne omgang. I stedet dro vi sørover stien (bakveien!) mot Sarabråten. Et kolossalt vindfall sperret stien akkurat der vi uansett hadde bestemt oss for å dra sørvestover mot post 35. Grei markør og hvis stien skal «åpnes» igjen så behøves det iherdig innsats med motorsag.

Nå begynte valpen å bli skikkelig sliten og pausene ble stadig lengre. Mellom post 35 og 31 tok Nano seg en orntli strekk (bilde), mens pappa nøt naturen og regnbygens svalende regn som skylte over oss samtidig. Post 31 ble dagens siste, og det satte Nano (bilde) pris på!

Da vi gikk langs elven fra Lutvann til Nøklevann forsøkte Nano seg som balansekunstner på glatte stener i elven. For en valp er livet er fullt av lærdom som skal erfares, og Nano kom opp av elven helt nybadet og fresch. ;-)
(Dessverre finnes det ingen bilder fra selve dukkerten.)

Takk til dere som holder Ola Dilt i gang – livet hadde ikke vært det samme uten!

Post G36 - kode? (Takk til Beate,Speedy Og Freddy)

Tok en kveldstur med valpen fredags kveld, men glemte koden på Post G36. Noen som kan hjelpe?

Postene G35 og G36 var greie i noenlunde tørt terreng. Post G37 var litt mer utfordrende, men det gikk greit å gå inn fra sørvest. Ut igjen valgte jeg å gå rett mot vest over bekken der den rant ut fra myra og så rett nord på stien mot veien.

På vei tilbake til bilen som sto parkert i steinbruddet så møtte jeg sannelig et par andre diltere som var på vei mot post G35. Klokka var sånn ca åtte på kvelden. Det er hva man kan kalle fredagskveldskos!

Gode turvenner

Postene 21-25 ble besøkt i bedagelig tempo i går. Sol og varmt. Tempoet er også bestemt av min nye turkamerat av året. En fire måneder gammel Beagle som må få lov å bestemme tempoet på en slik «langtur» som i går.

Jeg hadde en praktfull irsksetter, Niko, i over fjorten år. Østmarka ble utforsket på kryss og tvers og alltid med tempo (hans!) på topp. Men nå har jeg valgt å gå ned en størrelse og til en rase som har litt mer bakkekontakt enn en setter. Niko holdt oftest hodet høyt mens nesa jobbet intenst med å kartlegge omgivelsene. Nano – derimot – jobber iherdig med snuten mot bakken. Niko hoppet over hindringer, Nano kryper under (mens jeg har mest lyst til å gå rundt!).

Nano har allerede hilst på flere av dere. Han er alltid nysgjerrig og vil hilse på folk. Bildet av Nano er tatt i går like ved post 23 nord for Rundtjern. Da vi kom til Rundtjern var Nano tørst og i overkant ivrig. Han ramla uti, men beviste i alle fall at han var svømmedyktig. Jeg har ham alltid i bånd så jeg fikk halt ham på tørt land. En ung valp har problemer med å komme seg i land på egen hånd i slike myrtjern.

Gleden!

Hjertens enig med Bente Bruvoll nedenfor, og jeg deler fullt ut bekymringen mht terrengsykling i marka. Her et par illustrasjoner …