Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Hjemmefronthytta

Hjemmefronthytta, Milorg celle L1, ble oppført høsten 1944 av milorggruppa på Skreia. Den hadde et gulvareal på 20 kvm, kunne huse opptil 20 mann, og fungerte som skjulested og base for det lokale motstandsarbeidet på Toten og Gjøvik. Fire av dem som var med på byggingen, bodde i den krigen ut.

Hjemmefronthytta ligger i en bortgjemt kløft nord for Rautjernsbekken, på ca. 820 moh. Den ligger så uveisomt til at den var vanskelig å oppdage i terrenget. Myrene vestover var dessuten vel egnet for utstyrslipp fra fly. Hensikten med hytta var også at personer utskrevet til arbeidstjeneste, skulle ha et sted å gjemme seg og unndra seg tysk tjeneste. Andre besøkte hytta som del av motstandsarbeidet.

Etter Krigen har hytta vært åpen for turgåere, et sted å stikke innom for refleksjon eller ganske enkelt for å søke ly. Eller den har vært et mål for turen, for å oppleve og å kunne ta og føle på litt ekte krigs­historie. Hytta har vært mye brukt i undervisning; en tur med skoleklasser til Hjemmefronthytta var en stor opplevelse for elevene. Etter en restaurering i 1976–77 var det sengeplass til 10-12 personer.

Som museumsbygg kunne hytta av mange grunner stått avlåst, og spørsmålet hadde ved flere anledninger blitt drøftet av museets styre, første gang da Rausteinshytta ble bygget, i 1964, og på nytt etter at Rausteinshytta var fornyet etter brann i 1976. Men Hjemmefronthytta var av alle oppfattet som et sterkt monument om den tyske okkupasjonen av Norge og den andre verdenskrig. Et slikt minnested skulle ikke stå avlåst. Hjemmefronthytta hadde vært som et bredt forankret felleseie, med friluftsliv, skole og museum som brukere. Ikke minst hadde hytta, ved at den har stått ulåst, vært et verdig monument og opplevelsessted etter krigen for alle. Særlig om vinteren var Hjemmefronthytta godt besøkt av skolene som hadde forskjellige arrangement på åsen.

En dag i september 2009 brant Hjemmefronthytta ned til grunnen, etter å ha vært stående i 65 år. Bare noen dager før brannen, den 19. september 2009, hadde hytta blitt besøkt av en familie. Alt var da i orden. Ifølge hytteboka hadde det vært flere besøk på hytta dagene før familien var på stedet. Museet befarte stedet 30. september 2009 på grunnlag av opplysninger gitt av en turgåer til museet kvelden 29. september. Stedet var da totalt utbrent. Et par forkullede stokker hadde rullet frem fra bygningen og slukket av seg selv. Ellers var alt av tre borte. Tuften var dekket av blikkplater som fortsatt bar den oppstikkende skorstein. Ved restaurering var hyttas opprinnelige bordtak erstattet av et tak tekket med blikkplater. Trærne rundt, og som til dels sto tett opp til hytta, hadde fått brannskader. Det hadde ikke tatt fyr i bunnvegetasjonen. Det kan ikke ha vært mye vind siden hytta brant ned på en slik måte at taket bare datt rett ned. Brannen kunne ellers vært utgangspunkt for en storbrann på åsen.

Hytta var ikke fredet og heller ikke underlagt noe formelt vern. Men området hytta står i, er fredet - ”Torsæterkampen naturreservat” er underlagt strenge restriksjoner. Og hytta har vært ”fredet” i folks bevissthet. Mange har følt tilhørighet til hytta, stedet og historien rundt tilblivelsen. Det ble nærmest oppfattet som en selvfølge at hytta skulle gjenreises. Mjøsmuseet bygget i 2010–2012 opp en kopi. Kopien stod ferdig 25. mai 2012. Mesteparten av arbeidet ble gjort av Frank Aaslund og Roy Eklund fra Toten Bygg og Anlegg AS, og Frede Pettersen fra Mjøsmuseet.

Det er mye som kan gjenskapes ved en gjenreising. Men det autentiske er likevel borte. Preget, sporene og slitasjen etter alder/bruk er borte. Inskripsjonene på vegger og flater er borte for alltid. Det samme gjelder den siste gjesteboka med skildringer gjort av besøkende gjennom de siste årene.

Den store og litt spektakulære enkelt-opplevelsen fra gjenoppbyggingen, var nok helikoptertransporten inn til området den 21. oktober 2010. Hytta ble laftet opp på Fredrikstadsaga og transportert med lastebil inn til Oksbakken. Forsvarets helikopter "Bell 412 SP" med 6 mann fra Rygge fraktet de 12 materialbuntene de fire kilometrene luftvegen inn til Torsæterkampen.

(Kilde/tekst: bl.a. https://lokalhistoriewiki.no)

(Dersom du har flere interessante eller utfyllende opplysninger – eller det er noe du mener er feil – ta kontakt!)

Turer i nærheten av kulturminnet