Ny her?

Registrer deg for å samle dine tur-o klipp, delta i vennskapelig konkurranse med venner og kjente og del turopplevelser med andre i vår turblogg.

Skjellungshøgda - etter regnvær

Jeg hadde pusset opp fjellskoene mine – Alfa Walk King, og ville nå erobre Totenåsen i fjellstøvler. Det var 10. august, og det hadde nok vært bortimot nedbørsrekord natta før. Første varselet var ei bru over en bekk rett sør for Torsætra, der gikk vannet over brua, men enda ikke over mine fjellstøvler. Men det var bare begynnelsen. Overalt sto stiene fulle av vann. og skoene var snart dyktig våte, men jeg fant mine fem poster, og forflyttet parkering til krysset mot Syttelia, jeg hadde nok betalt bompenger for feil veg, men pytt-pytt! Her begynte problemene for alvor. Myra inn mot post 50 var bløt, mer enn bløt, og da jeg skulle hoppe over en bekk gikk det riktig galt, jeg plumpet i bekken og sto med vann over knærne. Jeg følte meg som Lars Monsen når han vasser over hele vassdrag med et smil om munnen! Men beina føltes ikke gode, for selv om jeg vridde sokkene godt, greide jeg ikke å få dem på meg igjen, og måtte deretter gå barbeint i mine Walk King. Det føltes ikke bra, og det ble med post 50 og 51 ut fra den posisjonen, og jeg lovet meg selv, aldri mer Totenåsen i noe annet enn gummistøvler.

Dagen etter tok jeg utgangspunkt i stikrysset mot Myrtjern, og tok de fem siste postene derfra. Man opplever mye artig på Totenåsen, f.eks. har noen satt et flott bord med fastmonterte benker på en helt tilfeldig plass ute i skogen, nesten ute i ei myr, Og borte ved Skjellungen står ei tømmerhytte som ser helt forlatt ut, er det noen som eier den? Den kunne vært et flott utgangspunkt for neste skrekkfilm på norske kinoer. Men der er også noe flott, en super god gammeldags vannpumpe i et lite pumpehus, like ved vegen, med oppslag om hvem som eier pumpa, men med en veldig hyggelig beskjed til turfolket: versågod forsyn dere. Og det gjorde jeg, takk for det gode vannet!